Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Islands Alting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
Fredrik Paasche: Islands Alting.
gjennemvåt, dokumentene kunde fyke bort i blåsten, og holdt
man ikke godt på pennen, slo den følge.
I 1798 blev Altinget flyttet til Reykjavik; og i 1800 kom
et kongebrev som ophevet tinget.
Men ved denne tid var der gjort godt arbeide for å reise
Islands folk av den økonomiske elendighet. Og en menneske
alder senere begynte kampen for landets selvstendighet. Da
betydde det noget at man så nylig hadde hatt sitt Alting, på
det gamle, minnerike tingsted. Men mest betydde naturligvis
sagaens fortellinger om fristaten og fristatens ting.
I en tale Henrik Wergeland holdt i september 1834,
lot han tanken gå til det 20de århundres lykkeligere Norge.
Også Island kom med i fremtidssynet: landet er fritt, det har
atter sitt Alting, og skaldene synger «som fuglene med våren».
Samme år og samme måned skriver islendingen Tomas Sæ
mundsson, at det ser ilde ut for nasjonens sak; om gjen
reisning av Altinget tales der ikke på Island. Men Werge
land fikk rett. Det varte ikke lenge, før mange islendinger
talte om tinget de vilde ha tilbake. Og allerede i 1843 gjen
oprettet kongen Islands Alting, det var Christian 8 (Christian
Frederik), på Island som i Norge hører hans navn sammen
med fortellingen om frihetsverket.
Det nye Alting hadde Reykjavik til møteplass og var
bare et rådgivende ting. Men der blev arbeidet videre på
den grunn som var lagt; Jon Sigurösson kom, den nasjonale
bevegelse vokste i styrke, Allinget fikk større og større makt,
i 1918 blev det tinget for det selvstendige kongerike Island.
Nasjonen og nasjonalforsamlingen har i alle mater gjort godt
arbeide. Historikeren Pall Eggert Ölason skriver i 1927:
«Fra den stund det islandske folk fikk selvstyre, ja bare på
de siste 15—20 år, har det utrettet mere til lykke og frem
gang for landet enn forfedrene i løpet av 1000 år.»
Norge sier Wergeland synder mot sine brødre Is
land og Færøyene, minnes knapt at de tjener i frem med
gård. Vi fulgte ikke godt med i Islands selvstendighetskamp ;
vi forsømte en leilighet, sa ikke meget som kunde nærmet
islendingene til oss. Like fullt er der ærlighet i våre gode
ønsker for Island, nu ved rikets 1 000-års-fest. Det kan ikke
være anderledes; vi har noget å takke for.
302
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
