Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Erik Werenskiold: Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fridtjof Nansen.
grå klær. Hans bror Alexander sa til ham: «Du skulde
ikke gå med de klærne, for folk snakker så meget om dig.»
«Hvad fan gjør det mig om folk snakker,» svarte han. Han
gikk sin egen vei.
I det geografiske selskap i London la han frem planene
for polarferden. Alle autoriteter uten undtagelse fordømte
dem og ansa dem for ganske umulige. Den eneste som var
enig med ham, admiral Markham, var nemlig i Middelha
vet. Da Nansen hadde hørt på innvendingene en stund, sa
han: «Siden ingen innvendinger av betydning er kommet
frem, antar jeg vi kan slutte diskusjonen.»
I det samme han tok avsted, kom det i avisen nogen
artikler fra en doktor Nissen i Amerika, som vilde bevise at
Nansens teori om hvordan gjenstandene fra Jeanette-ekspedi
sjonen var drevet over ishavet, var aldeles falsk og den hele
basis for Framferden feilaktig. Det var ikke fritt for at
artikkelen skapte misstemning. Efter hjemkomsten spurte
jeg om han hadde lest dem før han reiste. «Pytt,» sa
han, «jeg fikk minst 200 slike henvendelser fra folk som
vilde bevise at jeg tok feil. Men du skal legge merke til
at folk aldri vil godta en likefrem naturlig forklaring av
tingene, de skal alltid finne på noget innviklet og kunstig;
det tror de på.»
Det merkelige er at det norske storting bevilget penger
til ferden. Noget gjorde det naturligvis at man ikke vilde
at denne ferd som Grønlandsferden skulde bekostes av frem
mede penger; det vilde jo være fornedrende; men mange
hadde jo også fått tillit til ham og tro på hans evne til å
gjennemføre det dristige foretagende.
Om ekspedisjonene har han seiv skrevet; dem skal jeg
ikke komme inn på.
Da han kom hjem fra Framferden var han en annen
mann enn før. Et veldig alvor lå over ansiktet, som var
næsten übevegelig, rolig, likesom stivnet, uten smil. Da
han første gang gikk ut i et stort selskap, sa han: «Hvad
skal jeg ute blandt alle disse mennesker, hvad kommer de
mig ved!» Motsetningen mellem ensomheten oppe i isørke
nen, hvor det stadig gjaldt å være eller ikke være, og dagliglivet
med de evindelige småtterier og likegyldigheter var for stor.
Først litt efter litt tødde han op og fikk igjen sitt gamle strålende
365
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
