Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Erik Werenskiold: Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Werenskiold.
jo ingen nordmann forstå; for at en nordmann overhodet
tenker selvstendig, det er utenkelig for en nordmann.
Det er forskjellige ting som viser hans karakter i hele sin
storhet, men som visse hensyn forbyr mig å nevne. Men én
ting kan jeg jo antyde.
En høit ansett mann som nu er død fortalte mig at han
ved en leilighet kunde vise Nansen sort på hvitt for at en
annen skjøt skylden på ham for en feil han seiv hadde gjort.
Han viste Nansen papiret og sa: les det! vil De finne Dem i
dette! Nansen leste det, tidde en stund, så sa han: «Å ja,
jeg kan bedre tåle en støit jeg enn han.» Såvidt jeg vet har
han seiv aldri med et ord omtalt saken til nogen.
Jeg tror man skal lete i historien efter en begavelse av
så veldige dimensjoner som Nansens, så intens, så allsidig,
så likevektig; ingen evne på en annens bekostning; det var
som et velordnet system hvor alt klaffet sammen. Hans
glimrende hukommelse og klare, enkle opfatning gjorde ham
like skikket til å løse en praktisk opgave som et videnskape
lig problem; for det han engang hadde satt sig inn i, det
glemte han ikke. Han kunde nårsomhelst nøiaktig og utfør
lig gjengi forhandlinger med forskjellige regjeringer og gjøre
rede for hver enkelts standpunkt. Han kunde fortelle, liv
aktig som det var igår, ting som lå 30—40 år tilbake i tiden,
med alle detaljer.
Som polarforsker var han banebrytende, takket være ikke
minst hans store organisasjonstalent. Dette talent fikk han
da nok bruk for. Jeg har før nevnt krigsfange-transportene,
hjelpen til de sultende russere, så kom hjelpen til de for
drevne grekere, til armenierne, hans smertens barn; det var
ikke stans på opdrag og arbeide og forhandlinger og for
hindringer; jo bedre han klarte det, jo mere lesset de på
ham, nytt, nytt, endeløst inntil hans siste time.
Det er vanskelig å skjønne at et enkelt menneske kunde
overkomme slikt kjempearbeide. Og likevel var hans iakt
tagelsesevne stadig våken og virksom ; hans energi og virke
kraft syntes uuttømmelig; innimellem alt var han god for å
få tid til å skrive bøker og gjøre videnskapelig arbeide.
Det var en tydelig lyrisk streng i Nansens naturell; han
var glad i musikk, kunst og litteratur; men han var likeså
interessert og likeså hjemme i de forskjellige lands forskjel-
368
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
