Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Sophus Torup: Fridtjof Nansens livssyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fridtjof Nansens livssyn.
Men når de lover som behersker den materielle og ånde
lige verden er faste og übrytelige er det klart at vi seiv, våre
evner, vår karakter er bestemt ved avstämning og tilpasning.
Der kan derfor ganske visst logisk ikke være tale om nogen
«ansvarlighet» for ens handlinger eller om nogen fri vilje i
dette ords absolutte forstand. Men til våre sjelelige egen
skaper hører følelsen av frihet til å velge og som følge derav
følelsen av ansvar for valget. Seiv den mest positive deter
minist har en «følelse» av at når han er i tvil avhenger den
endelige bestemmelse av ham seiv. Denne følelse, en inle
grerende del av våre sjelelige egenskaper, er utvilsomt av den
største betydning for samfundet.
Umiddelbart forbundet med spørsmålet om den fri vilje
er spørsmålet om hensikten med livet og universet. Når
verden og livet følger faste lover, blir der ingen plass for «en
hensikt» i ordets almindelige forstand. Og dog handier vi i
praksis som om der lå «en hensikt» til grunn for våre
handlinger. Vi kan ikke befri oss for denne forestilling like så
litt som vi kan befri oss fra forestillingen om «en fri vilje».
I den senere tid er de gamle mytiske og mystiske fore
stillinger hos store deler av den almindelige befolkning be
gynt å vakle. Dette er forsåvidt en betenkelig sak som deres
moralske og etiske forestillinger har vært knyttet til deres
religiøse på en sådan måte at når troen på disse faller er der
fare for at også den moralske grunnvoll skal vakle.
Men ikke desto mindre drømmer vi om en ny tid for
menneskeheten, en tid med varig fred, brødresinn og velvilje
mellem individer, klasser og folk, en tid med gjensidig tillit
og samarbeide.
Nogen tror at en sådan bedre verden kan skapes ved
plutselige reformer og diktatoriske ordrer, ved maktmidler eller
endog revolusjon; det var folk av denne art som talte om
krig mot krigen. Men en blivende forbedring kan ikke nåes
ved «snarveier» av den art. Den kan kun nåes ved opdra
gelse og utvikling. Det er nødvendig å bygge op en ny, sund
moralsk lov i harmoni med moderne synsmåter. Det må
klart forståes at moralen ikke kan være befalinger som ad
lydes av frykt det laveste instinkt i mennesket men
fordi opfyllelsen av dem øker lykken og tjener både individet
og samfundet.
379
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
