Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Sophus Torup: Fridtjof Nansens livssyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sophus Torup.
Det er ikke ventelig at opfatningen av hvad som er moral
skulde være mere absolutt enn andre menneskelige forestillinger.
Det har vekslet og vil veksle med tider og land. Det er endog
så at visse moralregler seiv i de civiliserte land avhenger av
omstendighetene, det gjelder således forholdene under krigen.
Det er nødvendig å bygge op en ny, sund moralkodeks i
harmoni med den nuværende anskuelse, fri for overtro og
grunnet på den gamle grunnvoll, solidaritet og kjærlighet.
Skal vi kunne håbe å nærme oss en bedre fremtid må
vi først og fremst bekjempe frykten og mistilliten mellem
nasjonene. Det er en sørgelig kjensgjerning at den inter
nasjonale politikk og folkenes opførsel overfor hverandre har
manglet all moralsk grunnvoll. Det har vært et anarki. Det
er så at forholdene siden oprettelsen av Folkenes Forbund
og Den permanente Domstol for Internasjonal Rett i Haag
i nogen grad er blitt forandret. Det vil nu vise sig om de
nasjoner som tok til orde for oprettelsen av disse institutter
vil foreta nogen innskrenkning i sine rustninger som det er
verd å tale om.
Det samme gjelder for klassekrig. Sociale problemer
kan like så litt løses ved krig som nasjonale. Krig er negativ.
En løsning av disse spørsmål krever at enhver befolknings
klasse gjør de ofre som er nødvendig.
Hvad der først og fremst kreves således slutter han
denne utvikling er at en følelse av solidaritet og kjærlighet
gjennemstrømmer alle våre tanker og handlinger. Vi bør
alltid erindre at kjærlighet og toleranse er de vakreste trær
i skogen.
Grunnlaget for Nansens verdensopfatning var overbevis
ningen om en übetinget lovmessighet som ikke bare gjaldt
de fysikalske og kjemiske prosesser, men også livet og de
sjelelige prosesser. For ham var lovmessigheten det reale i
verden. Han opfattet derfor prosessene i den døde som i
den levende natur som nødvendige og bundne av en streng
kausalitet. Han så med undren at det verdensbillede som
den moderne fysikk bølgemekanikken og kvantelæren
opruller, synes å føre til en tvil om en sådan opfatnings rik
tighet og tillatelighet. Flere fremragende fysikere er jo i
380
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
