Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
sette og at sjøherredømmet næste gang skulde gjøre et kjempe
sprang over Atlanterhavet, for, som en moden appelsin, å
falle i de Forenede Staters turban om det ellers er tillått
å nevne et så håbløst umoderne plagg i forbindelse med
noget så hypermoderne og «funksjonalistisk» som U. S. A.
Nu, om sjøherredømmet hittil stadig har beveget sig mot
vest, så er der jo dog ingen naturlov som tilsier, at denne
bevegelse skal fortsette til evige tider. Men ellers er der
unektelig en rekke omstendigheter som tyder på, at det ikke
er så ganske utrolig at de Forenede Stater kan bli den næste
innehaver av hegemoniet på havet. Vel er amerikanerne
ennu ikke hvad man egentlig forstår ved en sjøfarende
nasjon; men det var jo heller ikke tyskerne, som dog i løpet
av tyve års tid skaffet sig en førsterangs krigsflåte, ikke bare
med hensyn til materiellet, men også hvad mannskapet an
gikk. Det ser ut til at den gamle sjømannstradisjon ikke
spiller den samme rolle som før i vår teknisk så durkdrevne
tid, da jo også et skib mere er en maskin enn et fartøi.
Derimot er amerikanerne i utpreget grad en handelsnasjon,
og de forlanger stadig mere og mere plass for sin handel.
Og deres altetende industri krever nye markeder, lettere om
setning. Men konkurransen er skarp og blir stadig skarpere,
efteråt alle jordens civiliserte land har satt sig i hodet at
de vil være industristater, som under enhver omstendighet
skal forsørge sig seiv med industriprodukter men helst
også alle andre.
«Handelen følger flagget» sa man i de lykkelige dager før
verdenskrigen; nu kan man kanskje si at flagget må følge
handelen for å beskytte dens veier. Nye kolonier er ikke å
finne lengere; praktisk talt alt land på jorden er optatt, og
den «fredelige» konkurranse om mulige markeder antar
former, som mangen gang kan minne sterkt om spionasje,
kontraspionasje og krig. Det er kanskje tilstrekkelig å peke
på maktenes intriger mot hverandre i Kina, i Syd-Amerika
og i Sovjet-Russland.
Det sier sig seiv, at under så fortvilede konkurranse
forhold og med stor arbeidsløshet i de viktigste industristater
vil herredømmet på havet være en faktor av næsten uvur
derlig betydning.
404
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
