Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kampen om flatene.
Omkring år 1900 var den britiske flåte übestridt herre
på havet. Den kunde ennu tillate sig den luksus å oprett
holde «tomakts-standarden», d. v. s. den grunnsetning, at den
britiske flåte skulde være sterkere enn hvilkesomhelst to andre
flater tilsammen. Nr. 2 i styrke var den franske flåte, som
var omtrent halvparten så stor som den britiske; et godt
stykke derefter igjen kom den tyske flåte som nr. 3 og den
amerikanske som nr. 4. Det var i disse dager en amerikansk
flåteekspert skrev, at under et eventuelt sammenstøt mellem
den tyske og den amerikanske flåte vilde den sistnevnte
komme til å «smelte som en lakkstang i flammen fra en
blåselampe».
Et slikt sammenstøt hadde kanskje ikke ligget så langt
borte. Da den amerikanske flåte under admiral Dewey
sommeren 1898 falt over den spanske eskadre under admi
ral Montojo på Manilas red, lå der også en britisk og en
tysk eskadre, den sistnevnte under kommando av admiral
von Diederichs. Denne skal ha rettet en forespørsel til den
britiske admiral, om hvad han vilde gjøre om tyskerne
åpnet ild på den amerikanske eskadre, men fikk til svar:
«Jo, min kjære von Diederichs, det blir en sak mellem den
amerikanske admiral og mig.» Og admiral Dewey fikk ut
føre sitt maskinarbeide uforstyrret.
I de følgende år endredes styrkeforholdet mellem flatene
ganske raskt. Den britiske flåte som før hadde promenert
sin hovedstyrke i Middelhavet, skinnende av hvit maling og
blankpusset messing, kom under Sir John Fishers hårde
hand, blev flyttet over til Nordsjøen og forvandlet til «det
skidneste, men også det mest dødbringende vesen som Nord
sjøen hadde sett», for å citere en engelsk forfatter det
var den tyske flåtes raske vekst som hadde vakt Englands
mistanke. Admiral von Tirpitz bygget også dreadnoughts, og
en god stund før verdenskrigen var den tyske flåte rykket
op på plassen som nr. 2; også den amerikanske flåte hadde
overfløiet den franske, som nu inntok fjerdeplassen. Og Eng
land hadde måttet opgi tomakts-standarden.
Men verdenskrigen bragte atter store forandringer. Den
tyske flåte forsvant fra skueplassen; den franske led store
tap og forminskedes betraktelig. Den britiske og den ameri
kanske blev praktisk talt alene tilbake på havet, ved siden
405
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
