Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kampen om flatene.
bekostning. Avvebning er ikke nok; først må der skapes
sikkerhet, var den franske opfatning. Amerika vil ha likhet
med Storbritannia, men så billig som mulig; englenderne
håber å spare penger, men dog faktisk bevare det britiske
supremati på havet. Begge nasjoner vil nå sitt mål ved å
tvinge de andre til å redusere sine flater, mente man i
Frankrike.
Helt feilaktig var denne opfatning sikkert ikke.
Der skulde snart gjøre sig en ny motsetning gjeldende
på flåtekonferansen mellem Frankrike og Italia. Italia
fremsatte et krav om flåteparitet med Frankrike, et krav som
Frankrike absolutt nektet å godkjenne, under henvisning til at
Italia er en ren Middelhavsmakt, mens Frankrike har et stort
kolonirike der nødvendiggjor en flåte som kan bevege sig på
verdenshavene, uten at Frankrikes interesser i Middelhavet
derfor settes i fare. Fremfor alt gjelder det å passe på for
bindelseslinjene til Afrika. Frankrike vilde derfor ikke gå
med på nogen paritet med Italia, hvis det ikke fikk tilsagn
om en sikkerhetspakt, som garanterte det dets nuværende
besiddelser. Men de Forenede Stater, som ikke engang er
medlem av Folkeforbundet, drømte ikke et øieblikk om å
innlate sig på en slik sikkerhetspakt. Og da kunde jo heller
ikke Storbritannia gå med, og dermed måtte Frankrike holde
fast ved sitt.
Det så nu et par uker ut til at konferansen skulde strande
helt. Den Bde april skrev «Berliner Tageblatts» korrespondent
i London om «die hoffnungslose Konferenz», og man begynte
mere og mere å forsone sig med den tanke, at nogen fem
maktsoverenskomst vilde der under ingen omstendighet bli
i høiden en tremaktsoverenskomst mellem Storbritannia,
U. S. A. og Japan.
Imidlertid gikk det her som ved så mange tidligere kon
feranser: Da det så mørkest ut, fant man allikevel en utvei
til et resultat. Og den 22de april kunde flåtekonferansen
holde sitt avsluttende møte i dronning Annas sal i Saint
James-paleet.
Premierminister MacDonald presiderte. Han innrømme!
i sin avslutningstale at konferansens resultater ikke var så
411
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
