Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Karl Johanssen: «Departementet har tenkt sig»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Karl Johanssen.
Pedanteri, vil man si. Nei, det er ikke det. For denne
statsministerens mangel på form -er uttrykk for administra
sjonens mangel på realitet.
Keiser Napoleon, skrev M. de Talleyrand i et brev, sa
engang om administrasjonen (et il s’t/ connaissait, tilføiet den
gamle revepels) at det var ikke så vesentlig om den alltid
hadde rett. Det kom fremfor alt an på at folket visste hvor
det hadde den, på at den gav en ordre og forlangte den
respektert.
77 s’y connaissait sa den mann som på én gang elsket
og hatet den store keiser. Og sikkert er det også at keiseren
forstod sig på det. Han talte ennu som keiser ut fra selve
folkeinstinktet. Menneskene vil styres. De kan ikke, og de
vil ikke seiv ta standpunkt til alt det som møter dem i livet.
Noget av det kan de saktens overlate til de himmelske makter.
Men de er nu så forferdelig langt borte, og kommunikasjons
midlene mere enn tvilsomme. De vesentligste vanskeligheter
må nok allikevel ordnes av de verdslige myndigheter.
Men så må de heller ikke svikte. De må ikke spørre
om andres mening, de må ha en mening for sig seiv, og de
må handle efter den. De må gi ordre. De må tale, ikke
prate. De må kommandere, ikke drøfte. Og kan de det, så
har de alt halve kongeriket.
Det er sikkert en av hemmelighetene ved leninismens og
mussolinismens makt og varighet at deres representanter tok
styret i elendig administrerte land, og at de administrerte
godt. Man kan naturligvis diskutere rettmessigheten både av
deres mål og av deres metoder. Men man kan ikke sann
heten tro i kjærlighet bestride at Russland og Italia aldri har
vært så godt styrt.
Og et folk har lett for å underkaste sig et godt styre.
Den almindelige mann spør ikke så meget efter prinsippene,
det er ham mere om å gjøre al toget går og kommer presis,
enn at generaldirektøren for statsbanene er en bolsjevik eller
en fascist.
Parlamentarismen og demokratiet er ikke nogen fiende
av en sterk administrasjon. Men de er farer for den. Det
er så meget i dem som innbyr til å slappe på kravene både
416
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>