Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Christopher Borchgrevink: Revolusjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Christopher Borchgrevink.
Man påregner å kunne skaffe det fornødne antall ak
tive revolusjonære. Der tales om 20—30000, av andre
40-50000.
Men foruten dette arbeide for å stable en revolusjon og
en revolusjonsarmé på benene, er det et like viktig nega
tivt arbeide å utføre. Nemlig det som går ut på å redu
sere den forventede motstanders kampkraft mest mulig.
Også på dette felt har det vært og blir det fortsatt arbeidet
på de lange linjer. Hit hører alt nedrustningsarbeide. Som
en av underanførerne en gang sa: Kan vi på ethvert punkt
skjære ned og forsure tilværelsen for befalet, går det til sist
trett. Armeen rakner op og blir til sist alene lagrede våben
og folk innskrevet i mannfall.
For enhver pris gjelder det å fjerne de garnisonerende
avdelinger. Det lyktes med garnisonskompaniet i Trond
hjem. Ennu ikke med de fire gardekompanier i Oslo. I
stedet søker man da å paralysere disse innenfra ved å la
«pålitelige kamerater> innrulleres. På lignende måte vil man
forsøke det i de nye befalsskoler, samtidig som man
planmessig arbeider på å vinne del allerede utdannede
underbefäl.
Det ridende politi og reservepoliti skal fjernes og politi
mestrene fratas sin ledermyndighet. Samfundsvern må ryd
des av veien.
I jernbanevesenet, skibsfart, post, telegraf, telefon har
man forlengst så mange «pålitelige» folk at man kan be
herske disse kommunikasjonsmidler. Videre råder man over
de organiserte arbeidere ved statens våbenfabrikker og arse
naler. Og organisasjonens mølle maler daglig.
Seiv er ledeisen i den tro at den med nogen tid til hjelp
skal klare å betvinge «dette pillråtne borgersamfund».
1 den rike revolusjonslitteratur som foreligger, vil man
hyppig støte på det spørsmål: hvorfor lyktes den eller hin
revolusjon, mens denne ikke rakk frem?
Man vil da mere enn én gang bli slått av i hvilken grad
det rent psykologiske moment har spillet inn.
438
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
