Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Christopher Borchgrevink: Revolusjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Revolusjon.
For revolusjonens heldige gjennemførelse er det av av
gjørende betydning at den angrepne borgerklasse er lammet,
dels fordi den føler sig skyldbevisst, dels fordi den er gått
trett av politiske stridigheter og mangler ledere å samles om
og endelig fordi den ser på revolusjonslederne med en viss
respekt og beundring.
Vi finner et ganske godt eksempel i bolsjevikrevolu
sjonen. Den russiske borgerklasse var på grunn av despo
tiet, vanstyret og den ulykkelige krig helt lamslått og ute av
stand til å reagere mot massenes obstruksjon. I all hem
melighet næret man også en viss beundring for de revolu
sjonære ledere landflyktige idealister som hadde levd sitt
liv i fattigdom.
Når det derfor i kommunist-jargonen tales om vårt sam
fund som «dette pillråtne borgersamfund», er det ut fra den
opfatning at samfundets medlemmer for tiden savner de for
nødne moralske krefter til å gjøre effektiv motstand.
Det er her jeg mener at den revolusjonære ledelse reg
ner feil. I flere henseender. Ti vel er det så at den genera
sjon som satt for ledelsen under krigstiden, i hundreder av til
felle optrådte så man rødmer av skam. Men denne skam
rammer ikke alene borgerklassen. Man oplevde jo åse
fremtredende revolusjonære handle på tilsvarende måte.
Når man bortser fra Martin Tranmæl hvis fornemste
egenskap er hans übetingede hederlighet og personlige nøk
ternhet (for hvilket man i stillhet også beundrer ham)
hvilke andre av partiets ledere av høiere eller lavere orden
er det som skal lede tanken hen på de russiske revolusjons
ledere i deres landsförvisning og deres fattigdom og deres
hengivenhet for den ene opgave? Tranmæl påstår at so
cialismen «krever idealitet og offer som ingen (bevegelse) før
og ingen annen»
Men denne idealitet og offervilje er ikke idag karakter
istisk for «socialismens» forkjempere her hjemme! Eksempler
på at person går foran sak kan tvertimot stadig forfleres.
Og ser man hen til den måte partiet har praktisert sin
lære på i de kommuner, hvor det politisk har makten, må
439
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
