Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Karl Johanssen: Valgkamp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Karl Johanssen.
Kar] Johansson : Valgkamp.
Det er mulig at dette representerer et fremskritt, men
morsomt er det iallfall ikke. Og det er overordentlig vanske
lig å skape noget fyrverkeri av disse papirmasser uten krutt.
Og det faktum må få innflytelse på selve valgkampen og
dens form. Hvad i all verden skal det egentlig diskuteres
om? Alle vil jo fedrelandets vel!
Nei, da var det annet liv i leiren dengang da det vir
kelig var en politisk kamp, dengang Venstre kjempet mot det
absolutte veto, og Høire erklærte det «hevet over tvil» at det
var hjemlet i grunnloven. Da Venstre krevet en nasjonal
hærordning, en folkelig skole og en folkelig rettsordning, da
det senere satle op det berømte program: Almindelig stem
merett, direkte skatt, egen utenriksminister dengang hadde
man noget fast å holde sig til, noget å elske, noget å hate,
noget å tale for, noget å tale mot.
Og da var det også mennesker som elsket og hatet, ban
net og gråt, talte mot og talte for, det var ikke som nu,
organisasjoner, maskiner, disse gråeste av alle sprogets
grå ord.
Selve formen var en annen. Det var ikke president ditt
eller statsråd datt som gjorde turnéer om kapp med de rei
sende teaterselskaper og de utenlandske menasjerier, det var
menn som møtte menn, der hvor det stod et slag. Og de
kjempet for folkets øine, det var de store folkemøters tid.
De var ikke bare av det gode. Denne stadige presenta
sjon for et æret publikum utviklet visse evner som nok kunde
gå på hederligheten løs. Men på den annen side var kritik
ken der. Den som slang ut en bemerkning visste at han om
fem minutter måtte stå til regnskap for den.
Laudator temporis acti, ingen belegnelse er farligere.
Men man kan vel alltid være enige om at det var større per
sonligheter som virket i norsk politikk i 80—90-årene enn nu,
seiv om det var skabbete får blandt dem, og seiv om folke
møtene ikke bare var en opvisning i dyd.
«At jæg innlot mig med dette mænneske,» skrev Bjørn
stjerne Bjørnson efter en rekke møter han hadde holdt sam
men med Albert Jacobsen. Men det var jo også den verste
av det moderne gjennembrudds menn.
472
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
