Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camille Vergniol: Franskmennenes «fremmedhat»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Franskmennenes «fremmedhat».
der, følte sig hjemme der. Tyskere, schweizere, napolitanere,
toskanere, venezianere, dansker, svensker, polakker. Stats
menn, krigere, geistlige, litterater, dagdrivere; generaler, ministre,
skribenter, eventyrere og charlataner. Alle alle ! Like til
englendere, og til de avleggere av englenderne som heter
«oprørerne» fra Amerika. Alle fra Walpole til Franklin,
fra Chesterfield til Young, i förbigående Paul Jones og Malms
bury. Og av hvilke grunner? Klimaet, landet, historiske
minnesmerker? . . . det utsøkte kjøkken, kvinneskjønnheten,
sødmen og gleden ved å leve der? . . . Javisst; men også
vennligheten man mottar dem med, den plass man gir dem.
Det ser ut til at enhver, i Paris som i provinsen, i byen som
ved hoffet, anstrenger sig for å gjette den besøkendes ønsker,
for å spare ham for seiv det minste bryderi . . . enten det
gjelder selveste keiseren eller en uanselig skribler fra Thii
ringen eller Calabria, man gjør ham tusen tjenester, man
skaffer ham tusen fornøielser, alt sammen gratis simpelt
hen for den takknemlighet han viser oss og den ære han
gjør på oss.
Og nu har jeg bare tatt frem vår indre historie. Om den
yttre historie kan man si at den er andre lands like vel som
vår egen. Aldri har et folk vært mere patriotisk og mindre
«nasjonalistisk», aldri mindre egoistisk og eksklusivt. Det
er en mani for å gripe inn til fordel for undertrykte folke
slag, for å komme dem til hjelp, like til å kjempe for deres
sak eller endog for kongen av Preussen. Det er et fak
tum man ikke nogen steder kan finne maken til. Den tids
mengde, det sølv og det blod vi har gitt ut for irlenderne,
polakkene, amerikanerne, belgierne, grekerne og tyrkerne
tenk om vi hadde beholdt det for oss seiv, eller gitt det ut
til egen vinning! Vi har skapt, reddet, gjenreist fem eller
seks nasjoner. La den komme frem som har utrettet det halve!
Og nu vår litteratur og vår almenkultur ting der som
bekjent ikke kan skilles ad hvorledes kan man nekte at
de alltid har søkt utover grensene, eller med ære tatt imot
det utenfra som kunde utvikle dem?
Her er det ikke lenger tale om bifall; her er det rett og
491
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
