Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camille Vergniol: Franskmennenes «fremmedhat»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fremmedhat
Franskmennenes «fremmedhat».
først i den offentlige opinion, siden hos regjeringen,
og han avsluttet det hele med en uhyre gunstig traktat
helt gratis og uten nogen gjenforpliktelse for hans landsmenn.
En falsk «bonhomme» som samtidig med at han smigret for
oss sendte sine verdige kolleger i Boston og Filadelfia brever
fulle av hån over vår godtroenhet. Og hvor mange andre
små Franklin’er har ikke hatt oss til beste på samme måten!
Franskmennene for nogen «pærer» ja vel, la gå
«pærer». Men det gjør oss ondt at man sier det, at man
brysker sig med det, at man beviser det.
Vi føler oss til døden støtt i tre måneder; vi sverger
at vi er helbredet, og vi faller alltid påny tilbake i den
gamle skavank.
Dette fremmedhat er ikke uniformt og kollektivt. Det
deler op, trekker op grenser og opretter kategorier.
Det vi spotter hos tyskeren er hans dogmatiske tyngde,
hans massive og pågående pedanteri, hans forkjærlighet for
dunkle systemer, hans hovmod over å høre til en utvalgt
rase, og for å ta alt med hans übegrensede appetitt på
øl og pølser; endelig hans små hatter og hans svære støvler.
Hos italieneren hans sekelgamle øvelse i taskenspillerkunster;
Harlequins narretriks, Matamores sabel, Scapins pose; disse
ord hvis første grad alltid er superlativ; hans hang til å stille
sig i positur, hans blinkende kårde, hans krumspring og
fanfarer hvor bravuren ikke lenger kan adskilles fra skrytet ;
denne politikk hvor enhver allianse er provisorisk, og enhver
traktat kan tilbakekalles, hvor alt løses ved hjelp av co in
bin azion i, og hvor endelig utakknemligheten er en annen
natur.
Hos slaveren denne langsomhet og vekhet, denne mangel
på sammenheng som gir sig til kjenne ved ethvert sammen
støt, — likesom slangen som glir, som vannet eller sabelen som
slikker sig ned mellem hendene på en; denne forvirrede hjerne,
denne flyktige ånd, denne dunkle og ugjennemtrengelige sjel
som forstyrrer vår latinske klarhet. Hos schweizeren finner
vi den feil at han delvis er tysker, hos belgieren den preten
sjon å være minst 3A fransk. Hos alle «metøkerne» deres
495
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
