Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
Næsten daglig inneholder avisene små krigstelegrammer
tra en krig som går uhyggelig stille for sig. Og allikevel er
det ikke mindre enn en borgerkrig som drives her i landet
og drives med offentlig sanksjon.
En liten notis i avisene forteller oss, at visse lover bruker
ordet bokmål som navn på høinorsken. Det henger igjen fra
tiden før ordet riksmål blev almindelig. Men så står der et
lite slag. Dette ordet bokmål er plutselig blitt et nasjonal
klenodium som det gjelder å ta vare på. Og slagmeldingen
lyder i all uskyldighet:
«Efter innstilling til ny paragraf i loven om lærerskoler
og prøver for lærere og lærerinner i folkeskolen skal de to
offisielle målfører kalles «bokmål» og «nynorsk». Odelstinget
vedtar beslutningen. Riksmålsforbundet protesterer. Riks
målsforbundet tillåter sig derfor i ærbødighet å henstille til
lagtinget —.»
Men lagtinget kjenner nok sin plikt. Lagtinget lar sig
nok ikke rokke av litt uro på galleriet. Helligdommen skal
nok komme vel under tak.
Det hele ser så uskyldig ut. En strid om ord. Men
det som ligger bakom er en strid mellem virkelighet og uvir
kelighet.
Pressen finner ikke nyheten verdig til nogen større plass
mellem dagens kolossale småting. Men hvad betyr det at
Stortinget kan stadfeste som «boksproget» det sproget, som
har vokset sammen med det ledende i vår kultur og som
har vokset med den —?
Jo, det betyr hverken mer eller mindre enn at de som
styrer oss nu mener at det er et dødt sprog, et sprog bare for
de skriftlærde, et munkelatin!
Jeg skal bare i förbigående gjøre opmerksom på at det
samme flertallet, som går med på dette vedtaket, seiv uttryk
ker sig på samme munkelatin både før og efter det går igjen
nem. På stortingsmenn har disse nasjonale nådemidlene
ingen øieblikkelig virkning. De synes, i enhver forstand, at
det kan være det samme.
Sproget blir gjerne lignet med en drakt, og billedet kan
jo passe ganske bra her hos oss, hvor staten seiv årligårs for
syner oss med nye motejournaler for sproget. Men langt mer
enn en drakt er sproget en hud, organisk sammenhengende
504
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
