Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 Samtiden. 1930.
Ormen lange og målormen
med oss seiv. Og når siste stortingsmote krever at vi skal
klippe tungen av oss for å se fiksere ut, da svarer vi nei.
Vi henstiller ikke engang i ærbødighet. For vi vil på ingen
måte ut av vårt gode skinn, og vi vil ikke ha det solgt før
bjørnen er skutt. Det er nemlig dette det driver med, det
ærede flertall, å seige vårt sprog. Ikke for landsmålets
skyld. Men for tredve sølvpenger!
Jeg sa, at det som foregår er et forsøk på å kvele virke
ligheten i romantikk. Kan da sjofel hestehandel ha noget
med romantikk å gjøre? Ja, det kan den, selvom der ligger
mange forvandlinger mellem harpen og hestesvepen.
Det som vi i moderne forstand kaller nasjonalbevissthet
er et begrep som ikke er stort mer enn hundre år gammelt.
Det er av samme utspring som romantikken.
Det som kalles idéenes seiersgang er på mange mater
en underlig vandring. Det koster gjerne tid og strid før en
ny tanke vinner mengden. Men har den først vunnet, så
akter mengden ikke mere på den, den er glidd inn i det selv
følgelige. Seiv denne tankegangen er glidd inn i det selvfølge
lige. Hvad dette innebærer skal jeg ikke gå nærmere inn på.
Men hvem sitter idag og bestiger Schweizeralpene i tannhjuls
bane og tenker på at det egentlig er Jean Jacques Rousseaus
skyld at de gjør det? Og allikevel er det hans ord: Tilbake
til naturen, som får folk til i den grad å gjøre vold på sine
forfedres natur, at de lar sig heise op og ned av fjelltopper
hvor de ingenting har å gjøre.
Så er det også med ord som de små nasjonenes rett og
nasjonalbevissthetens ukrenkelighet. Alle vet jo hvor flittig
de blev brukt og hvor hyppig de blev slukt under den store
lyvekonkurransen som hadde til formål å legge tåke om ver
denkrigens nakne fakta.
Og hvad ligger der ikke for en virkelig romantisk ironi
over verdenskrigernes død for slike romantiske begreper!
Men hundre år før verdenskrigen stod Napoleon Bona
parte og skrevet over Europa. Det ene benet hans var plantet
på klassisismens grunn, med det andre stod han midt i roman
tikken, og med dette benet snublet han og snublet skjebne
svangert i nasjonalbevisstheten. Tysklands reisning mot
Napoleon er romantikkens store krigerdåd.
Klassisisme og rasjonalisme er trang til orden og grense.
505
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
