Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ormen lange og målormen.
derfor bare forholdsvis innlysende. Men det tegner ganske
tydelig en situasjon.
Den tid kan engang komme da det med et tilsvarende
paradoks vil hete, at den nasjonale selvstendighet er en übor
gerlig illusjon. Både Folkenes Forbund og De forenede Sovjet
republikker gir fantasien fart i den retningen, og fantasien er
det sikreste redskap vi har, når vi vil prøve på å se inn i
fremtiden.
Hvis vi forutsetter at nødvendigheten tvang oss inn i
større forbund mellem folk av samme rase, mon det nasjo
nale særpreg da vilde forsvinne i samme grad som der blev
skapt et nærmere samliv mellem folkene? Nei, det er langt
fra sikkert. Her kan vi ikke støtte oss til historiske eksem
pler, for vi må hele tiden huske på at den bevisste nasjonal
ismen er ny i verden. Det var vår nasjonale bevissthet som
sprengte vår union med Sverige, fordi unionen var en poli
tisk tvang. Men det kan godt tenkes at våre egne eiendom
meligheter vilde få en større klangbunn og nettop vokse i
styrke i et gjensidig fritt forbund med folk av samme slekt.
Jeg tror med andre ord, at det nasjonale er sterkt nok til å
kunne holde sig levende, seiv om det vokste ut over en na
sjonalpolitisk tradisjon. Hadde dette ikke vært tilfelle vilde
der jo aldri ha vært noget grunnlag tilstede for nasjonal be
vissthet.
Målsaken er orientert på angrep, og seiv nu da dens
menn optrer som statsunderstøttet opposisjon er utsiktene
ikke vide og utsynene ikke lange utover angrepspunktet.
Seiren er ennu en seier for dagen, og hvorvidt den er en
vinning som kan brukes i fremtiden tenkes der mindre på.
Flaggduker falmer og smuldrer. Våbenskjold og minnes
merker blir til støv, formler skifter innhold og går i glemme.
Symbolenes liv er ikke evig. Men symbolenes ånd forgår
ikke med symbolene. Den har feste i sinnelagets egenart,
hvis den i det hele tatt er til og har noget feste. Og nasjona
litet er ånd, er udødelige drømme, som påny og påny blir
liv og ny virkelighet.
Hverken individet eller folket kan kjempe mot sin skjebne;
men det kan kjempe i sin skjebne Utenfra kan vi ikke endre
den; men innefra kan vi være med på utbygge den og forme
509
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
