Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ormen lange og malormen.
sine ideer sjelden er samtidig med sig seiv og da enda mindre
med sine medmennesker. Under denne synsvinkel må vi
se bondens stilling i vår politikk for å kunne forstå den, og
under denne synsvinkel må vi forsøke å forstå målpolitikkens
historie.
Det kunde være lærerikt om vi hadde et politisk nasjo
nalgalleri, et skulpturmuseum med plastiske avstøpninger av
de mest fremtredende politiske kunstverker. Det de fleste av
oss husker best fra vårt første og eneste besøk i Nasjonal
galleriet er kanskje Laokoon-gruppen. Dette merkelige system
av slänger og menneskelegemer pleier å gjøre et dypt inn
trykk på barnesinnet.
Der burde ha vært tatt en gipsavstøpning av vårt radi
kale venstreparti, dengang det dannet en plastisk komposi
sjon av europeisk radikalisme, norsk-aristokratisk nasjonal
isme, norsk-anglo-amerikansk forbudspolitikk med pietistisk
kaninskinns besetning og demokratisk målpolitikk. Det vilde
blitt en Laokoongruppe av stor virkning. Men vi vil ikke
tenke på det idylliske forhold som vilde bestå mellem direk
tøren for det politiske skulpturmuseum og de bevilgende stats
myndigheter.
Men hvem bærer hovedskylden for at målsaken er blitt
en politisk homonculus? Jo, jeg tror det er arvesynden, og
den som bærer på arvesynden er det intellektuelle Høire.
Norske politikeres forhold til bonden har nu i hundre år
hatt stor likhet med mannens forhold til kvinnen, og det er
et både enkelt og mangfoldig forhold.
Når den norske politiker aldri er blitt nogen riktig glad
gutt, så skyldes det nok tildels alt det slitet han har hatt med
Synnøve Solbakken.
Bonden og politikerne har gjennemgått sammen alle kjær
lighetens årstider. Det begynte som eventyret om prinsen og
Tornerose, og det så stundom spøkelig ut som i eventyret
om Herremannsbruden, hun viste sig jo å være en temmelig
livat unghoppe, da hun kom bultende opover trappene. Siden
har ekteskapets stille redsler og stormende opgjør skiftet med
stemningsfulle sølvbryllupstimer.
Men Synnøve Solbakken har også fulgt med tiden. Hun
nøier sig ikke lenger med å sitte pent og stille og nynne ved
rokken og rødme for frienie. Hun nøier sig ikke med å være
513
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
