Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
lengselens mål og buskapens trøst. Så hjemnorsk hun er, er
hun likevel blitt en handfast og moderne dame. Vi ser henne
snart sitte og lese psykoanalyse, mens hun melker koen Freu
delin og grubler på sine komplekset", og det er virkelig ikke
det dummeste hun kan ta sig til.
For, alvorlig talt, der ligger årsakskomplekser bak den
bitterheten mellem by og land, som det ser ut til at mål
kampen stadig skal gjøre bitrere.
I politikken har kjærligheten til bonden dessverre ikke
alltid vært så ren og ulastelig, den har nok skottet vel så
meget til kistebunnen som til skjønnheten. Men verre er at
den tilbedte en gang i sin ungdom er blitt såret i sin
«honette ambition», som Holberg kaller det. Nu kunde jo
kanskje Titulærbaron Holberg passe sin egen ambition; men
det gjorde han da også så godt, at de gjerne kunde ha gjort
ham til vicekonge. Men den «honette ambition» erjoibunn
og grunn så «honett», følelsen av eget verd så nødvendig, så
grunnleggende i alt menneskelig liv, at den like lett setter tra
gedien som komedien i gang.
Vi hører det stadig fra målmennene, at det norske målet,
som alt annet norsk, er vel ikke fint nok for dykk heime
danskar!
Ikke fint nok, nei! Hvor har de det fra? Jo, her har
vi nok komplekset.
Synnøve har på en bytur en gang for lenge, lenge siden
fått høre, at vel kunde en pike av bondestand være bra nok,
men at der dog var en beklagelig forskjell på bondesprog og
dannet tale. Ja, dannet tale. Det rasler av skriverens papi
rer, prostens bøker, av studentens skjortebryst og av frøkenens
fichu. Det rasler, så oldefedrene vender sig i nogen hver
av oss. Ja, spør bare tidens videnskap om ikke slike ord,
hørt i en spe alder, kan ligge og ulme og bli både til pyro
mani og sadisme. Kanskje jeg ikke har forstått videnskapen
riktig. Men jeg tror å ha forstått at der en gang er blitt
rørt og for ofte rørt på ny ved odelsguttens stolthet og ved
husmannsguttens hat, ved bondens makt og bondens avmakt.
Her er vi nok ved et ømtålig punkt. Enhver opposisjon
blir preget av det den opponerer mot, det vil si den får sitt
motpreg gjennem motstanden. Her ligger förklaringen på at
bønderne her i landet som jo skulde være det kulturelle Høire,
514
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
