Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar lieiss-Andersen.
Så lyder nogen linjer fra et dikt av boksprogsdikteren
Olaf Bull. Det er synd at ikke stortingsmennene leser vers,
det kunde kanskje hjelpe litt både på Stortingets prosa og dets
plasering av diktergasjer.1
Det var denne Bjørnson som fikk høre, at han var ein
svikar, fordi han skjønte at et folk som skulde fremover, kunde
ikke bruke kutråkk og gjeitesti, men måtte følge brede
marsjveien frem. Alle og alt måtte med, og han forstod
ikke bedre enn at det var samling og ikke spredning som
måtte til.
Opkomling er sånt stygt ord, synes fine folk. Men er
det i grunnen det? Det lyder av opkomme, og det lyder av
at nogen kommer op, det lyder av kilder i dypet og av sprin
gende vann som sprenger sig nye leier. All rikdom, all adel,
alle nye veier begynner med en opkomling.
Jeg nevnte det, målmennene er med all sin revolusjon
i grunnen reaksjonære aristokrater. Hele målsaken er et re
staureringsforsøk. I sin kvalitetsmåling måler de alt på det gamle.
«God arv det er fyr mannen av godt folk væra fødd —»
Det er målsakens egentlige motto. Men det kunde være all
konservatismes motto. Og denne utvilsomme sannhet er brukt
så mange gånger av alleslags aristokrater, at den næsten
er blitt en løgn. Det er noget symbolsk i, at det første skue
spill på målet het Ervingen, og de spiller det stadig, målmen
nene. Men livets skuespill heter ikke bare Ervingen.
Å være født av godt folk er bra nok, men det er en passiv
egenskap: men for å være en riktig opkomling, må en ha
aktive egenskaper. Og slik var Bjørnson en herlig opkom
ling! Fra dype årer i jorden sprang han som en praktfull
fontene med regnbuer i.
Opkomling sa de, og verre ting sa de, som fikk spruten
over sig. Og prøvde nogen å sette sig på ham, fikk de sig
en himmeltur som hadde vasket sig.
Men rundt om ham samlet der sig et folk som lesket
sig i hans veid som ved vannet av en undergjørende flod.
Rundt om ham samlet der sig et folk som stod fortapt i fos
sens glitrende sang. Og ansiktet som løftet sig mot denne
levende søilen av krefter fikk drømmens lys over sig, for der
lyste et nytt Norge i hans springende regnbuer!
Olaf Bull fikk sin; men den kostet efter det vanlige gisselsystem to målmenn.
516
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
