- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
518

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Referat fra Verdens Gang.
Gunnar Reiss-Andersen
Filologien forholder sig til sproget som botanikken til
levende vekster. Et herbarium er ikke nogen have. Med fare
for å bli dømt for helligbrøde vil jeg si det: Der hvor Ivar
Aasen var en flittig og blomsterkjær frøsamler og plantesam
ler, var Bjørnstjerne Bjørnson en jordbruker i stor stil. Der
for dømte Bjørnson landsmålet, ikke nettop til døden for
tid og evighet; men til å holde sig undav og komme igjen,
når det var blitt et sprog. Han tvilte nok på at det vilde
komme igjen, under slike vilkår.
Nei, norsken er nok ikke fin nok, den er nok ikke dan
net tale, den nei ! Dette er ikke annet enn almuejeipen i sprog
striden, og almuejeipen kan det nok være nyttig å ha med
sig i en strid. Og almuen er her ikke de fattige, men de
fattigslige, de som alltid blir arminger, om de blir aldri så for
gylt. Men fint, hvad er fint! Jo, det sterke er fint, det
vakre og brukbare er fint. Det som det er lagt godt arbeide
i er fint, forstandens klarhet og varme er fin. Alt liv som
der ikke er kludret med er fint.
Men fører en pjalt dannet tale, så er det ikke han som
har dannet den! Målsaken kan lignes ved en høislede som
stykkevis er glidd nokså glatt frem i sleip gjørme. Der kan
ha vært bra folk både til å trekke og skyve denne sleden,
det er ikke det. Men all den sleipe uklarhet, alt det grøtete
vrøvl som kan skrapes fra begge sider av sociale motsetnin
ger, det er det som har dannet gjørmen.
«Har nogen hørt Magen til, at Folk skal blive dannede
Mennesker uden at træde op i det Sprog, som er Dannel
sens?» spurte Bjørnson i sin tale mot måltvangen i 1899. *
«Alle maa did for at faa sit Begreb udvidet og dannet, saa
det kan arbeide let. Hvad er Kultur andet end Gangen fra
det koldere til det varmere, fra det langsommere til det
raskere, fra det tungvintere til det lettere? Bondens sene,
nølende übestemte Maade at udtrykke sig paa kan være eien
dommelig og have sin Interesse; men vi vil have det raskere,
klarere, vi har ikke Tid til sligt Sludder.»
Ja, det understöd han sig til å si. Men som jeg sa før,
han var jo på en viss måte en opkomling, en herlig op
komling. Men han sa også til det norske folk : Værfornæm!
Han sa ikke: Gjør dig fin, men vær fornem! Og han sa også:
518

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0526.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free