- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
522

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gunnar Reiss-Andcrsen.
norske i sin hellige almindelighet. Ja, «det norske» er noget
svevende, et sus over hodene, en harpe i luften, akkurat
som «det engelske» eller «det franske». Det kan hverken
selges i pundevis eller tas inn med skjeer. Men våre barn
skal ha det inn med slange, friskt fra springen, når Stortinget
en vakker dag har dammen full.
Det «norske» har sine helligåndsriddere og sine jesuitter,
det har sine fariseere og sine hylende dervisjer, ja, det har
alle de fremtoninger som kan blomstre og trives i ly av
en tro. Gå løs på dem, så er det en hær av martyrer.
Sitt stille og vent på dem, så misjonerer de dig sønder og
sammen.
Vi andre er ikke kommet så langt at vi kan fremstille
«det norske», det ene saliggjørende norske i form av sakra
mentale piller. Vi må ta verden som den er og danse vår
smertens halling på et spikergulv av spisse vokaler og hårde
konsonanter. Vi må så å si danse til danseskoene gror ut på oss.
Men én ting kan vi takke våre sprogpolitikere for: De
har gjort spørsmålet enkelt og innlysende, og det lyder klart
og tydelig : Ikke riksmål eller landsmål. Men, høinorsk
eller tvangsmål. De er begynt å omvende oss bataljonvis,
det er på tide å minne forsvarsministeren om at grunnloven
setter visse grenser for hvordan den norske hær kan brukes.
Skal det gå videre på samme måten, så ender det med oss
som med den sydhavsøen som av praktiske hensyn blev
døpt under ett med en dampsprøite, og det blir en kall stråle.
Som det er blitt sagt om målmennene, de vil tilbake
til V<?luspå og Håvamål. Ja, det er i teorien. Men i praksis
vil de tilbake til fremgangsmåter som helst burde få lov å
høre fortiden til, det er ikke engang av nasjonal pietet nogen
grunn til å holde på dem, de er ikke særeie.
Sagaen forteller, at da Olav Trygvason drog omkring og
forsøkte å kristne Norge, kom han til en mann som het
Raud. Rauds gärd blev tatt ved overrumpling og hans menn
uskadeliggjort. Raud seiv blev fanget og ført for kongen.
Kongen spurte da Raud om han vilde la sig døpe og sa:
«Jeg vil da ikke ta eiendommen din fra dig, men heller være
din venn, om du kan passe dig.» Men Raud kunde ikke passe
sig, seiv ikke i det øieblikket. Han skrek op, at han ikke
vilde omvendes på noget vilkår.
522

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0530.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free