Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Haakon Bugge Mahrt: Panorama
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 Samtiden. 1930.
Panorama.
excellence. En irlender som gjør forretninger med en
meksikaner eller en hindu, vil ikke fortape sig i lange disku
sjoner. Den jødiske hast og smidighet preger livet i New
York, som er den største jødeby i verden, med V/» million
semitter. Det er ikke forbausende at denne kontingent har
preget hele hovedstaden med de fremste semittiske egenska
per: nomadismen, pengelysten, likegyldigheten for social relt
ferdighet, tvil om alle tings beståen, opgåen i øieblikket, sen
sualitet, praktsyke, ustanselig vitalitet.
Men også andre land er nu gjenstand for store innvan
dringer eller en overhåndtagende turisttrafikk. De bofastes
antall svinner, flyttfolkenes øker. Spengler betegner den men
nesketype som derunder utvikles som «den nye nomade, en
parasitt, storstadsboeren, det rene, tradisjonsløse kjensgjer
ningsmenneske, irreligiøs, ufruktbar, et uhørt skritt mot
det anorganiske, mot slutten . . .»
Paul Valery omtaler i sine «Lettres sur la crise de I’esprit»
en tilstand som for ham er karakteristisk for en moderne
epoke, nemlig en samtidig tilstedeværelse i alle kultiverte sinn
av de mest motsatte livsanskuelser og kunnskaper. «Hver
tenker er en verdensutstilling av tanker.» Eklektismen preger
åndslivet, der fremkommer intet helt verk, men utallige
talentfulle komposisjoner, hvor man sporer de mest forskjel
ligartede innflytelser og idiosynkrasier.
Den europeiske Hamlet mediterer på en kirkegård som
er fylt av millioner av spøkelser. Han tar kraniene op til
beskuelse, han spør sig seiv: whose was it? Det ene er Leo
nardos, det annet Leibnitz’, det tredje Kants. Han føler med
lidenhet med dem og med sig seiv. Men hvad skal han gjøre
med dem? Hvad skal han i det hele tatt gjøre? Følge strøm
men, og gjøre som Polonius, som nu leder en stor avis?
eller som Laertes som er gått inn i flyvevesenet? eller som
Rosenkrantz, som gjør et eller annet mystisk under et russisk
navn? Han har en anelse om at alt er overflødig, all den
stund samfundet under den stadig økende presision som vi
kaller fremskrittet nærmer sig til å gå over i en fullkommen
og definitiv maurtue.
537
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
