Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Haakon Bugge Mahrt: Panorama
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Haakon Bugge Mahrt.
For Paul Valery ligger den åndelige krises spirer i den
kjensgjerning at den rene tenkning ikke lenger gis nogen
raison d’étre, og at all intellektuell aktivitet fra nu av vil være
associert med sin nytteeffekt.
Om man betrakter utviklingen f. eks. i Amerika, synes
denne betraktning å få adskillig bekreftelse. Den linje som
i amerikansk tenkning går fra Emerson over James til Dewey,
er en stadig aksentuering av det materielles betydning i kul
turlivet, en mere og mere uinnskrenket pragmatisme. Slag
ordene er blitt intellektuell relativisme og dyrkelse av den
praktiske erfaring. Det siste ledd i denne kjede finner man
i Henry Fords publikasjoner, som slukes på begge sider av
Atlanteren. Her forkynnes åpenlyst at der i vår verden bare
er plass for «industrial thinking», og at all annen er en ødslen
med tid.
En tysk forfatter, dr. W. Haas, har i et filosofisk arbeide
studert de former som vårt århundre har gitt begrepene ar
beide og produksjon. De har preget av en uavlatelig kraft
anspennelse, en bestrebelse uten ende og uten mål, en «cercle
vicieux» innen et lukket organisasjonssystem. Fenomener
som overproduksjon og arbeidsløshet er i tilfellets vold, intet
bestemmer produksjonen, den er blitt den inkarnerte verdi,
den er ikke lenger et middel, men et mål. Den er proleta
rens eneste eiendom, så vel som industrilederens, for begge
representerer den den eneste gripbare virkelighet. Resultatet
av den umåtelige forflatning som masseproduksjonen bevirker,
blir nemlig at levestandarden i samfundet kommer til å for
tone sig praktisk talt ens for det store flertall av mennesker;
de høiere som de lavere klasser i Amerika vil ha samme kom
fort, samme liv, samme apparater. Arbeideren har sin auto
mobil og sin leilighet og sin rikelige fritid, men selve målet
for hans fritid er, ifølge Ford, ikke å gi ham nogen menne
skelige muligheter, men å øke hans og fabrikkens efficiency.
Den kommunistiske likhetsstat er i virkeligheten adskillig nær
mere sin realisering iU.S. A. enn i Sovjet-Russland. Det
ideal som gjennemtrenger store deler av den amerikanske
forretningsverden, og som uttrykkes ved ordet service, den
uegennyttige virksomhet i kollektivitetens tjeneste, et liv
i absolutt frugalitet viet organisasjonen og produksjonen, er
like asketisk som det som forsvevet anakoretene fra kristen-
538
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
