Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Personlighetsidealet hos vesterlendere og hos østerlendere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anathon Aall.
liv i evig bevegelse. Hans indre avspeiler de vilkår han lever
under. Det vesterlandske kulturmenneske har et oprevet sinn.
Grunnstemningen er uharmonisk. Snart blir det til at han
vimrer i sin holdning. Så mange røster kaller på ham, og
hver har sitt å lokke ham med. Hvor blir det av jamvekten?
Hvor de vidtrekkende perspektiver? Det er lite om å gjøre,
at ikke næreste opgaven sluker ham helt, så knapt en tanke
blir tilovers for noget annet. Med hele sin person, med hand
og fot, med følelser og tanker tilhører han den jord han trer
på. Det er omigjen Antaios, jordens sønn, som vet, at
slipper først foten sin sto på jorden, så er ulykken ute og
det er slutt med all makten hans. Slik som tiden rinner
med strevet for dagen, er evigheten på vei til å komme bort
fra synsringen for ham. Han tror kanskje enda på et annet
liv, men noget sådant som en forsmak på det oversanselige
har han lite eller intet av. For fabler har han bare et smil.
Det vesterlandske menneske er intellektualistisk, realistisk inn
til hjerne- og hjerterøltene.
Da er billedet et annet, studerer man østerlenderen. Nøk
kelen til livets gåde ligger for ham i en bestemt kjensgjerning,
nemlig i denne: Det enkelte menneske betyr ikke noget større,
tatt hvert for sig. Han er bare et ledd i en endeløs kjede,
en del av det alt favnende verdensliv. Slik er tanken hos
hinduene og for en stor del hos kineserne og japanerne, d. v. s.
hos omtrent en tredjedel av jordens folk. Det likeste for et
menneske å gjøre er å se til å gå op i en allsjel som har
sin avlegger også i planter og dyr (således hinduene og bud
dhistene). Eller det gjeveste som kan sies om en mann er
at han er et lydig og tro lem av familien, stammen eller
staten (det lærer konfucianismen og shintoismen). Livets
sanne mål nærmer en sig jo mer en evner å viske ut sin
legemlig-sjelelige særform. Det er for å bruke en sammen
ligning som med en tone: nogen estetisk mening får den
først da når den er et overgångsledd i en melodi.
Til det her skildrede grunnsyn svarer den almindelige
psykologiske innstilling hos orientaleren. De små ærend som
rinner utav dagliglivets ytre forhold, de kan ikke komme op
mot de evige verdier som hviler i tilværets skjød. Man kan
la stemningen omkring det evige og guddommelige senke sig
dypt ned i sjelen ; da kan man bli hensatt ien bedre verden.
544
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
