- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
548

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Personlighetsidealet hos vesterlendere og hos østerlendere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anathon Aall.
sig ned i sig seiv og finne dette sitt seiv i übevisste eller halv
bevisste tilstander. Dermed blir man forenet med allånden
og føler sig salig henrykt bort fra alt jordisk. Det er ikke
mulig her å døive en stille tvil. Det spørsmål brenner på
leppen: Er nu dette så særskilt attråverdig? Eller tilmed
prisverdig? Er det særskilt moralsk? Det moralske ved tin
gen kan da vel ikke hvile i den kitlende fornemmelse som
det kan gi en, i somme stunder å ha en mystisk opleving.
Det må gå på større sammenhenger, på mere almene virk
ninger. Og er de förhanden her? Man viser kanskje til noget
som man med et fint latinsk ord kaller sublimering; men
psykologisk opnar man derved bare å grumse emnet enda
mere til. Det spørsmål man ærlig og redelig har å førelegge
sig her er dette: Har et menneske varig vinning ved å ty til
mystikken? Blir han derved sterkere, mere tapper, mere ut
holdende, mere skikket for livets idrett? Eller vinner kanskje
de andre på det, hans medmennesker? Alt moralsk repre
senterer en vinning av real verdi for næsten, eller for ens
egen karakter og dermed indirekte for næsten. Men de tusen
på tusen munker, fakirer, medisinmenn, shamaner, eremitter
osb. representerer til slutt, ved nøkternt syn, et rett ynkelig
lag, en gagnløs dødvekt for den manneætt som daglig står i
den hårde strid for det nakne livsophold. Er det ikke med
disse folk som med en sådan gamp i et tvespann, som lusker
sig fra å trekke med på vognen, bare lar den andre hesten
streve, og ikke gjør annet enn å dilte med i den farten
som den andre sørger for? Den orientalske og orientalsk
farvede verden vrimler med dagtyver, som fanter sig fra or
dentlig arbeide, folk som burde kvede med «Peer Gynt»: Du
deilige jord, vær ikke vred, at jeg trampet ditt gress til ingen
nytte.
Direkte mot det orientalske personlighetsideal må frem
deles efternevnte klage reises: Mennesket er jo ikke bare en
sjel, men et individ sammensatt av sjel og legeme. Og de to
faktorer er i den grad sammenvokset, at man ikke kan sies
å røkte den ene, all den stund man vanvyrder den andre.
Personligheten er en enhet med denne dobbelte rot. Hver
livslære som overser dette fører mennesket på villgress og er
moralsk skjev. Men hvorledes står saken i dette punkt hos
orientalerne? De har gjennemgående for vane å tale om sjelen
548

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0556.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free