Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Personlighetsidealet hos vesterlendere og hos østerlendere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Personlighetsidealct hos vesterlenderne og hos østerlenderne.
som satt den like løst i legemet som andedrettet henger løst
i lungene. Da nu imidlertid faktisk her i livet legemet hos
mennesket henger like fast ved personligheten som sjelen gjør,
så er det ikke nogen tvil om hvad personlighetsmoralen har til
opgave. Den har å syte for det ene ikke mindre enn for det andre.
Sociologi, husholdslære, sundhetslære, de vil, hver disiplin
for sig, kunne gjøre krav på en sikker plass i ethvert moral
system som tar de tilbørlige hensyn. Men hvad byr ikke
Orienten i dette punkt for et billede av vanstell? Hvor kan
det ha sig, at i Japan gis det 70000 buddhatempler, men
nærsagt ingen fugl mere i skogen, intet nevneverdig innsjø
og elvefiske? Det kommer av at man i mange og lange tider
samlet opmerksomheten om metafysiske spørsmål og ikke
brydde sin tanke med sådanne småting som å dra omsorg
for den legemlige eksistens. Hvor lite vører man i det hele i
Orienten, om den arme kroppen enda makter å holde sjelen
vedlike! Hvad byr Orienten ikke for et syn i sanitær hen
seende! Mens den årlige dødelighet hos vesterlenderne er
sunket ned tii ca. 11 på tusen individer, er den fleresteds i
Orienten mere enn det firedobbelte. Hvor megen nød og pine,
hvor megen jammer og sorg skjuler sig ikke allerede i den
her nevnte kjensgjerning!
Hele saken bunner i en enkel ting. Store deler av Ori
enten inntar bentfrem en fornuftstridig holdning til naturen,
og da især til menneskenaturen, som moralen jo egentlig har
å tre vernende inn for. Orientalerne har, rent prinsipielt sett,
ikke opfattet sig som elever til den lærer som heter virke
ligheten. De står fremmed overfor den legemlig kjennelige
verden. Det har voldt at tilpasningsevnen hos dem for en
stor del er vanvokset. En grunnregel for all tilpasning er
den å ta rette mål av det særskilte tilfelle, la en situasjon gå
just for det den er og innrette sig derefter. Hvor hjelpe
løs er ikke orientaleren i sådant høve! Kineserne bygger sig
en riksmur, og se, det blir et verdens vidunder! Men de en
ser ikke at endrede omstendigheter snart måtte gjøre den like
lite brukfør som det mammutdyr som stikker op av tundraen
i Sibiria. Den orientalske mentalitet heller til å forme noget
typisk, og når østerlenderne har fått typen frem, blir den
så å si galvanisert, en gjenstand som hedres, et objekt for
pietet. Men ved dette hefter en ulempe: Typen kveler indi-
549
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
