Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bjarne Braatøy.
turlig politisk arbeidsmetode i Tyskland. Ut fra den erkjen
nelse går det an å si at valgene den 14de september frem for
alt betydde en erkjennelse av slemmeseddelen som politisk
kampmiddel. lallfall i øieblikket hadde stemmerettsdemokra
tiet seiret og seiret overveldende.
Tvilen møter først ved spørsmålet om denne seier også
representerer en utviklingstendens. Dette spørsmål stilles
ikke op her for å gi anledning til profetier. Det som skal
undersøkes er om tegn fra før og omkring valgene lar den
store valgdeltagelse fremtre som naturlig ledd i en utviklings
sammenheng, eller betegner valgene i så henseende et histo
risk sidespring fra den tyske befolknings side.
Svaret er selvgitt for den gamle faste velgerstokks vedkom
mende. Det er velgertilveksten for kommunistenes og enda
mer for nasjonalsocialistenes vedkommende som gjør spørs
målet vanskelig. De førstes stemmetall er steget fra 3 262900
til 4 590 200 siden 1928 og nasjonalsocialistenes fra 809 900 til
6 401200. En stigning for disse to partier på tilsammen
6 918600. Denne stigning mer enn sluker den samlede
stemmetilvekst siden 1928 (4217 900).
Men for kommunistenes vedkommende er koncentrasjo
nen om valgene som politisk kampmiddel blitt så fremtredende
i de senere år og andre kampmidler kommet i den grad i
bakgrunnen at tvilen bare kan oprettholdes av den som tar
ord for gjerninger. De optøier og sammensløt av tildels blo
dig karakter som har funnet sted også i senere år og som har
vært tilskrevet kommunistene, antok seiv ikke Iste mai 1929
en slik karakter og slikt omfang at det kommunistiske parti,
ennsi kommunistiske velgermasscr blev bragt på benene. De be
givenheter tilhører overhodet ikke de politiske handlingers plan.
Mot tvilen for nasjonalsocialistenes vedkommende före
ligger de mest utvetydige bevis i deres førers, Hitlers, utlalelser
i de siste måneder, både for riksretten i Leipzig og til presse
representanter. Times gjengir 4de oktober en erklæring av
ham slik: «Vi vil ikke en blodig revolusjon,» erklærte herr
Hitler med største eftertrykk. «Vi erobrer nu riksdagen. Vi
har gjort vårt parti til det næststørste. I næste valg skal vi
bli det sterkeste parti i Tyskland. Vi vil erobre den politiske
makt ad strengt legale veier.»
Det går naturligvis an å hevde at dette er bare ord, men
570
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
