Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De tyske valg.
vært regjeringsparti og lært at det trenges penger og trenges
kreditt. Deres parlamentariske fører, Frick, har forlengst
gjort den erfaring som medlem av Thiiringens regjering.
Den nasjonalsocialistiske statsminister i Braunschweig har
fått det tydeligste vink i et fall på 10 pet. i kursen på Braun
schweigs åtteprocentslån av 1928 29. .
De to skjebnesvangre spørsmål og svar som blev referert
til å begynne med i denne artikkel, får ikke nogen fullgod
forklaring på denne måten. Snarere tvertom.
To ting må da tas i betraktning. For det første at det på
ingen måte er gitt at den utvikling internasjonalt og i Tyskland
som fant sted i tidsrummet efter valgene, også virkelig skyldes
valgene. For det annet at profesjonelle behov og innen- og
utenrikspolitiske behov i forskjellige land kunde gjøre det
rimelig og naturlig for de faktorer som behersker «den offent
lige mening», å frem heve valgenes faretruende karakter.
Hvad den første synsmåte angår, så foreligger også andre
forklaringsgrunner for utviklingen. Den ene er den alminde
lige uro i Europa, frem for alt usikkerheten hvad Polens
politiske utvikling angår, hvor valgene den 16de november
forberedes på skjebnesvanger måte, men også usikkerheten
fra det fascistiske Italia, hvis forhold til Jugoslavia er mer
faretruende enn nogensinne. I Polen har der i de siste må
neder funnet militært anstrøkne operasjoner sted også rettet
mot Tyskland og av meget alvorligere karakter enn de tyske
«Stahlhelmer»s opmarsj i Koblenz ste oktober. Denne be
givenhet kom for sent til å virke på utviklingen umiddelbart
efter valgene, men den er en annen og viktig forklaringsgrunn
til at utviklingen har beholdt det preg den alt hadde fått.
Denne begivenhet spiller også en rolle for den annen
synsmåte, nemlig de behov som har vært tilstede for å ut
nytte de tyske valg i en bestemt retning. I sig seiv var nem
lig «Stahlhelm»dagen ikke så meget mer overveldende enn
den «Stahlhelm»dag som blev holdt Bde mai 1927 i Berlin
og som var en fiasko. Men den blev denne gang holdt i en
liten by i det nettop befridde Rhinland med offisielt besøk
fra den italienske fascisme og angivelig også fra tilsvarende
kretser i Finnland og Norge.
Overfor slike begivenheter som denne opmarsj og val
gene er pressens profesjonelle behov først og fremst en slå-
573
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
