Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Høst: En krigsforfatters utvikling. Roland Dorgelès
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En! krigsforfatters utvikling.
Scenen er godt sett og gir et inntrykk av virkelighet som
stikker av ien slik bok. Stilen blir straks mindre likegyldig.
Et enkelt annet avsnitt kan man også komme til å huske på
grunn av den banale, men triste sannhet det inneholder:
vi får høre om hvorledes venindene i krigens første uker skrev
hver dag, inntil glemselen tok til å legge sig over den bort
dragne, og de fikk så meget å gjore og så lite å si, mens
soldaten aldri gikk trett av å skrive sitt daglige brev, med
valne fingrer, støttet til sin våte oppakning eller til det sølede
brystvern, et kvarter før stormangrepet eller like efter i en
nyerobret skyttergrav. Uten å være så særdeles merkverdig
viser Dorgelés’ skildring her en ulvilsom evne til forenkling og
til kraftig å minne oss om en virkelighet som interesserer oss.
«Les Croix de Bois» (Trekorsene) er Dorgelés’store krigs
bok. At han også seiv anser den for sitt hovedverk, viser de
«Souvenirs sur Les Croix de Bois» han utgav ti år senere.
Dorgelés beskriver krigen slik som en infanterist kunde
opleve den i 1915, tildels allerede senhøsten 1914. Boken er
en roman forsåvidt som det er en komponert skildring, en
fri skapelse på grunnlag av forfatterens oplevelser, og ikke
et referat av dem. Den har et begrenset persongalleri, et
fortellende jeg, men ingen egentlig handling eller intrige.
Kapitlene heter «Våbenbrødre», «I ditt ansikts sved», «Gode
dager», «Før slaget», «Den vingeløse mølle», «Seier», «I de
dødes have», «Tilbake fra Montmartre», «Helten vender hjem»
o. s. v.
«Les Croix de Bois» hviler på personlige oplevelser og
tildels på dagboksoptegnelser. Dorgelés pointerer dog sterkt
riktignok ti år efter, og efter at boken hadde opnådd sin
veldige suksess at han ikke vilde nøie sig med å skildre
sin krig, han vilde skildre krigen. «Hvad skulde det tjene
til å fortelle tusen detaljer fra virkeligheten, når man føler
sig i stand til å dikte op en som gir kvintessensen av dem
alle? Hvorfor skulde man kopiere når man kan skape?»
(Souvenirs p. 34.) Begivenheter og personer står derfor i langt
høiere grad for forfatterens egen regning enn om han hadde
nøiet sig med å avskildre krigskameratene som de gikk og
stod, og deres faktiske oplevelser.
577
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
