- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
587

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Høst: En krigsforfatters utvikling. Roland Dorgelès

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En krigsforfatters utvikling.
menligning beste og rikeste kapitel, «Victoire», er skrevet først.
(Souvenirs sur les Croix de Bois).
Utenompersonlige grunner virker i samme retning som
de personlige. I en krigsskildring legger vi stor vekt på den
ytre ramme. Den må stå levende for oss, mens vi for
langer mindre av individualiserende psykologi. Typer er
nok. Nu er Dorgelés, som før nevnt, spesielt mottagelig for
alt som er ytre ramme. Men han er ingen psykolog. I
en krigsbok har derfor hans sterke sider en god anvendelse,
mens hans svakhet ikke behøver å tre frem. I krigen var
også menneskene lettere å forstå og skildre : det var ikke bare
i klærne der blev noget enkelt og uniformt over dem. Endelig
virket det nye og ukjente ved krigerlivet eggende på Dorgelés’
opmerksomhet som ellers fort går trett.
Et samspill av personlige anlegg og ytre omstendigheter
gjorde krigsbokens store suksess mulig. Og denne suksessen
fikk Dorgelés til å tro at han var en betydelig forfatter.
Det nytter lite å forlange trofasthet og utdypelse av en
mann med Dorgelés’ lettrørte og ustadige sinn. Også der
ved kan han bli representativ for den almindelige gjennem
snittssoldat, og hans sanne og forstemmende ord om «de
dyre og spilte lærepenger» dobbelt vektige. Der kan være
grunn til å gå litt nærmere inn på hans artikkel i «Ce que jai
appris å la guerre».
Dorgelés minner først om den veldige begeistring som
ved krigsutbruddet grep alle dem der nu trodde at de var
utvalgt til å fullbyrde en stor historisk misjon på jorden.
Den begeistringen druknet i et hav av lidelse og blod.
Nu begynner glemselen, og alle spor av krigen viskes lang
somt ut. Man sier til sig seiv at en slik prøvelse allikevel
må ha forandret iallfall den generasjon som var mellem tyve
og tredve, og man blir derved fristet til å skrive på krigens
regning det som er tidens eget verk. Krigen har i heiden
påskyndet den naturlige utvikling, gitt de kjempende en im
provisert erfaring, modenhet og resignasjon. Den lærte dem,
sier Dorgelés, å ta livet som det er.
De som ved hjemkomsten gled inn i sin gamle tilværelse,
587

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0595.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free