Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - August Schou: En engelsk diplomats erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En engelsk diplomats erindringer.
konflikten omsider er over gir han imidlertid i sine dag
boksoptegnelser fri luft for sine følelser.
I anledning «sikkerhetsproblemet» skriver han f. eks.: «Det
er symptomatisk for fransk mentalitet at Loucheur uteluk
kende taler om sikkerhet for Frankrike. Ruhr-okkupasjonen
har vist at den virkelige fare for militære voldsovergrep for
nærværende er uendelig større fra Frankrikes side enn fra
Tysklands. En overenskomst som ikke tar i betraktning
nødvendigheten av en gjensidig sikkerhet vil ikke ha nogen
chancer til a bli antatt i Berlin; heller vilde den ikke på nogen
måte opfylle det som situasjonen krever.»
Efteråt Ruhr-konflikten var bilagt, begynte man i Tysk
land arbeidet på en reform av pengevesenet. Ved en merke
lig skjebne døde reformens tre hovedmotstandere i løpet av
et halvt år: Havenstein døde i november 1923, Helfferich blev
drept ved en jernbaneulykke i april 1924 og Stinnes døde
efter en operasjon 10de april 1924. Finanspolitikkens leder
blev nu dr. Schacht en mann som lord d’Abernon har
megen respekt for. Men den som er bokens helt er allikevel
Gustav Stresemann. I ham gjenfinner lord d’Abernon meget
av sin egen rase. Hans energi, hans fastholdenhet, hans mot
var i fortrinlig grad angelsaksiske egenskaper, i denne hen
seende minnet han om ingen andre enn Winston Churchill.
Som denne vilde han alltid ha den hurtigste avgjørelse. I
1921 kom han til den britiske ambassade og forela på vegne
av sin parlamentariske gruppe lord d’Abernon fire punkter
som han vilde ha besvart. De var imidlertid så presise og
av så vidtrekkende betydning at ambassadøren ikke våget å
besvare dem på egen hand, men lovet i steden å telegrafere
dem til utenriksministeren lord Curzon; han hadde selv lite
håb om at denne vilde gi noget klart svar på spørsmålene.
Nu skjedde det imidlertid at Curzon blev så fullstendig char
mert av denne Stresemanns åpenhjertige aksjon, at han pr.
omgående gav fyldestgjørende svar på de fire spørsmål. Fra
den dag var vennskapet sluttet mellem Stresemann og lord
d’Abernon. Stresemanns kostelige gave som politiker var
nemlig at han inngjød tillit han gav ingen løfter til sitt
folk hverken at det skulde få leve i et kommunistisk
paradis eller at det skulde få en søt hevn over Frankrike;
tvertimot, han tuktet det med skorpioner. Han lot den pas-
603
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
