- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
606

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

STATSMINISTER GRAM OG NORSK
UNIONSPOLITIKK
Høsten 1891 var der nytt stortingsvalg, det resulterte i et av
gjort nederlag for Høire og ennu mere for de moderate
Venstre, der efterhånden mere og mere var blitt Høires for
bundsfeller. Det rene Venstre fikk et solid flertall —65 mot
35 Høire og 14 moderate. Den unionelle strid utviklet sig
med rivende hast. Ennu på Venstres valgprogram i 1891 stod
ikke «egen utenriksminister», og under debatten i 1891 hadde
flere fremskulte radikale Venstre erklært, at «egen utenriks
minister» var noget som det kanskje engang i fremtiden kunde
bli spørsmål om, men som iallfall kun var en fjern fremtids
mulighet. Men tross det kom spørsmålet om egen eller felles
utenriksminister til faktisk å være et av hovedstridsspørs
målene ved valgkampen i 1891.
Da Stortinget trådte sammen i februar 1892 blev det imidler
tid intet gjort med hele utenriksspørsmålet eller med de
diplomatiske sakers behandling. Istedenfor kom den unionelle
strid i første rekke til å dreie sig om konsulatsaken.
I Norge hersket der ikke delte meninger om at Norge
efter riksakten hadde rett til eget konsulatvesen. Heller ikke
var der meningsforskjell om at dette juridisk sett var et helt
norsk anliggende. Hvorvidt egne eller felles konsuler saklig
sett var å foretrekke var der nogen meningsforskjell om. En
komite som var nedsatt for å utrede spørsmålet hadde en
stemmig uttalt sig for eget konsulatvesen, men dens stand
punkt hadde møtt kritikk. Handels- og sjøfartsorganisasjonen
blev overhodet aldri spurt, og fra og med 1892 gikk det politikk
i saken.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0614.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free