Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Gram og norsk unionspolitikk
der det år egentlig var medlem av statsrådsavdelingen i Stock
holm, opholdt sig vinteren og våren 1895 under forskjellige
påskudd næsten stadig i Kristiania.
Efterhvert som tiden gikk og den Stangske regjering satt
på sine avskjedsansøkninger og forholdene i Norge ikke så
ut til å komme til løsning på nogen kant, steg stemningen
mere og mere i Sverige. Alle forhandlinger mellem kongen
og Venstre og mellem de norske partier innbyrdes var mis
lykket.
Den Ilte mai 1895 besluttet svenskene å opsi mellem
riksloven. Den 13de mai vedtok Riksdagen en uttalelse til
fordel for en fullstendig revisjon av riksakten, hvilket faktisk
betød et svensk krav om en utvidelse av det unionelle felles
skap og løsning av forskjellige svevende stridsspørsmål i svensk
favør. Endelig blev det fellesvotering i begge Riksdagens
kamre den 17de mai de såkalte krigskreditiver (penger som
stod til regjeringens disposisjon i visse situasjoner uten spesiell
bevilling) forhøiet til kr. 15 millioner. Samtidig begynte det
å gå rykte om at grev Lewenhaupt skulde gå ut av regjerin
gen og erstattes med den storsvenske landshøvding, grev
Douglas. Ryktet bekreftet sig ut i juni.
Under en interpellasjonsdebatt i Stortinget 25de mai er
klærte statsminister Stang, at «den norske regjerings opfat
ning er den at den unionelie konflikt har tilspisset sig i den
grad at stillingen må sies å være alvorlig og at den vil bli
kritisk, hvis konflikten ytterligere tilspisses.» Dette gjorde et
sterkt inntrykk i Norge, og en del av Venstre begynte å for
stå, at man kom ikke frem ad den vei Venstre hittil hadde
fulgt. Tvertimot, det kunde medføre alvorlige farer å fortsette
på den. Den 7de juni 1895 vedtok efter forslag av 10 mann,
tilhørende alle partier, Stortinget en uttalelse om at der på
fritt grunnlag burde søkes innledet forhandlinger mellem de
forenede riker angående en tilfredsstillende og med rikenes selv
stendighet og likestilling innen unionen stemmende ordning
av konsulatvesenet og utenriksstyret, derunder drøftelse av
og utredning av spørsmålene såvel under forutsetning av re
form med bibehold av fellesskapet som under forutsetning
av oprettelse av særskilt konsulatvesen og særskilt utenriks
styre for hvert av rikene. Dette forslag blev vedtatt med 90
mot 24 stemmer i Stortinget, og blandt de 90 var en rekke
613
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
