Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Gram og norsk unionspolitikk.
med sin nye demonstrative forsvarsvennlighet til næste år, da
der forhåbentlig var inntrådt avspenning i forholdet til Sverige.
Dette kunde selvfølgelig ikke sies offisielt, så regjeringen måtte
bruke finansielle hensyn som motiver da den frarådet Venstres
forsvarsforslag.
Nogen regjering blev ikke dannet i Norge, og nogen av
spenning i folkestemningen i Sverige inntrådte foreløbig ikke.
Stortinget gikk fra hverandre, og den Stangske regjering satt
ennu på sine avskjedsansøkninger. Høsten 1895 tok Gram
et initiativ til å forsøke å få dannet en koalisjonsregjering,
og denne gang lyktes det å få det første ministerium Hagerup
i stand. I dette fortsatte Gram vedvarende som statsminister
i Stockholm. Nu var der efterhånden inntrådt også i Sverige
en såvidt avspenning at man fikk nedsatt en unionskomité
for å forhandle om det program som var trukket op ved
syvende junibeslutningen. Unionskomitéen kom som bekjent
ikke til noget resultat. Stortingsvalgene i 1897 bragte Venstre
sterkt øket flertall, og ministeriet Hagerup trådte tilbake. Der
med trådte Gram ut av den aktive politikk. Han hadde vært
Norges statsminister i Stockholm under vanskeligere forhold
enn sannsynligvis nogen annen. Alt i alt var det gått så godt
som man efter omstendighetene kunde ha lov til å håbe.
Vebnet konflikt meilem de forenede riker var undgått, og
Norge hadde sloppet fra en umulig politikk uten nogen alt
for stor ydmykelse, eller noget virkelig reelt alvorlig nederlag.
Derimot hadde det ikke lykkes å få lagt nogen varig
grunnvoll for den norsk-svenske union. Gram var seiv i løpet
av sin stalsministertid blitt meget vaklende i troen på unionens
holdbarhet. Allerede i 1895 hadde Gram og hans svenske
venn, riksdagsmannen Forsell, på tomannshand drøftet
hvorvidt ikke det beste unionsvennene i begge land kunde
gjøre var å arbeide henimot en opløsning av unionen i fred
og vennskap. De mente dog begge, at det var riktigst ennu
å se forholdene an, da tiden i ethvert fall ikke var moden for
noget sådant i 1895.
Ennu så sent som i begynnelsen av mars 1905 mente
Gram at det var riktigst å forsøke nye forhandlinger for å
undersøke, om der kunde finnes et varig grunnlag for unionen.
Men hvis det ikke lyktes måtte da dens opløsning være
615
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
