Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hoffstad: Valg og konjunkturer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hoffstad.
stemme med motstanderne. Derimot har man meget lett
for å løse en sådan konflikt ved å undlate å stemme.
Kampen om stemmene vil derfor ikke være så meget en
kamp om overbevisninger, men en kamp for å få tilhengerne
frem til urnene. Paradoksalt kan man si at et valg ikke
avgjøres av de som stemmer, men av de som sitter hjemme.
Hertil kan man innvende at man dog har en større eller
mindre «sump», at man har et stort antall nye stemme
berettigede ved hvert valg og at mange lar sig lede av sine
økonomiske interesser. Det er så, men dette spiller mindre
rolle for det problem jeg skal undersøke i denne korte ar
tikkel, nemlig problemet om konjunkturenes innflytelse på
valgene. Spørsmålet er om den foreliggende konjunktur
situasjon øver en bestemmende innflytelse på hjemmesitterne,
på «sumpen» og på de øvrige grupper av stemmeberettigede.
Efter de undersøkelser jeg har foretatt mener jeg å kunne
bestemt si at det er meget sjeldent at de politiske, aktuelle
partisaker bestemmer et valgs skjebne og at konjunktursitua
sjonen dominerer resultatet. Partisakene øver bare modifi
serende innflytelse.
Det er flere økonomiske forfattere som har opstillet denne
regel, men kun som en detalj i beskrivelsen av det alminde
lige konjunkturforløp og på samme linje som erfaringen om
at gode tider medfører flere giftermål., øket drukkenskap og
mindre förbrytelser. Nogen selvstendig undersøkelse har jeg
ikke støtt på bortsett fra en artikkel av avdelingschef Holger
Koefoed i Verdens Gang i 1914. Siden dengang har man jo
et rikere materiale og anledning til en sikrere bedømmelse
av konjunktursituasjonene.
Det faller naturlig å begynne en undersøkelse som denne
med valgene i 1890-årene. For det første er partidannelsen
da nogenlunde avklaret, og for det annet har man riksretts
saken avgjort. Betrakter man valget i 1891, finner man at
Høire og det moderate Venstre opnådde 49 procent av de
avgitte stemmer, mens Venstre fikk de resterende 51 procent.
Det foregående valg i 1888 var meget uklart, fordi det er
omtrent umulig å fordele de moderates stemmetall til kon
servativ og radikal side. I sin gjennemgåelse av valgresulta
tene gir seiv Utheim her op. Tidene var dengang kritiske,
man hadde i slutten av 1890 oplevd den beryktede Barings-
618
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
