Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hoffstad: Valg og konjunkturer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hoffstad.
representasjonen på tinget blev redusert til en maktesløs
gruppe.
Ved valget i 1918 er krigen slutt, og det tegner til en al
mindelig efterkrigskrise. Høire går igjen frem og dennegang
fra 29 til 35 procent. Denne fremgang beholder partiet og
øker den ytterligere ved valget i 1921, hvor The World In
dustrial Crisis raser på det verste. Ved dette valg har man
flere nye partidannelser. Bondepartiet optrer og må nærmest
regnes som et konservativt parti. Kommunistene deltar også.
Resultatet blir at Høire, frisinnede Venstre og Bondepartiet
går frem til 46,5 procent av de avgitte stemmer.
Etterkrigskrisen setter sitt preg også på valget i 1924.
Det blir ytterligere fremgang for den konservative blokk som
såvidt klarer å opna flertall i tinget.
Denne fremgang i tre valg på rad kunde de konservative
partier ikke oprettholde ved valget i 1927. Man har da også
i almindelighet skrevet Høires sterke tilbakegang dels på re
aksjonens og dels på det løste forbudsspørsmåls regning. Det
kan man gjerne gjøre. Hovedsaken er imidlertid at tilbake
gangen på ny stemmer med konjunkturteorien. Høsten 1927
stod nemlig verdensmarkedet under opgangens tegn. Her
hjemme skulde man tro at det på grunn av krönens stigning
skulde være dårlige tider. Dette er imidlertid ikke tilfelle. I
dette år foretar nemlig krönen sin siste opspurt mot pante
ten. Gullfestningen var da et fait accompli iog med at Norges
Banks og Finansdepartementets kunstige regulering av pund
kursen på 22,20 (Valutakommisjonens «faktiske» stabilisering)
var sprukket på grunn av overveldende utbud av utenlandsk
valuta. Dette utløste en mengde initiativ som hadde ligget
latent under valutaurolighetene og som bare ventet på trygge
tilstande for å slippe løs. Høsten 1927 var tidene opad
gående også her hjemme.
Kronespørsmålet preger både valgkampen og resultatet.
Det ene konservative parti, Høire, som stort sett var paritets
tilhenger, går tilbake, mens det annet, Bondepartiet, som var
nedskrivningstilhenger, går frem. På den annen side av skille
linjen mellem konservativ og radikal (revolusjonær) opfatning
har man det samme. Venstre går tilbake og Arbeiderpartiet
voldsomt frem. Dette bekrefter imidlertid bare at de aktuelle
saker øver sekundær innflytelse. Denne gjør sig særlig gjel-
620
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
