- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
626

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Dikteren og fantasien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

slaget er :
Ja nu er mysteriets
time her
i tomme trær !
Charles Kent.
mellem drøm og opfyllelse. Våren er hans årstid, fordi den
er løftets tid, i motsetning til sommeren som er opfyllel
sens. Men hvor spontant og naturlig klinger ikke dette reflek
sjonsdikt: «0, du min veninde i smerte, min svaiende, myge
våar med livet under dit hjerte: alt hvad du vil, du faar!
Du bærer jo livet i dig, som sommeren aldrig gjør . . .» Man
skulde forsverge at et så forslitt rimpar kunde brukes med
slik virkning!
Personifikasjonen av våren skjer her spontant og usøkt.
Men i den annen diktsamling er symboldannelsen mindre
fullkommen. Naturdiktene her gir deis en umiddelbar hen
givelse i inntrykket, en hvile i naturfølelsen, som i «Vaar
kjenning» hvor bylandskapet er gjengitt med en uforlignelig
mottagelighet, like på de nøkne nerver, eller i «Vaarbrytning»,
med de ypperlig sette og direkte gjengitte billeder, som det
av viddenes høie kam, som «setter en mørk og kuldskjær kant
mot kvelden», eller synet av smedens hus «øde og kraakesølv
blekt i koveruten» ; dels vil naturdiktene her prøve å bringe en
forbindelse i stand mellem naturinntrykkene og menneskelige
verdier av videre art: Solen skal symbolisere vitalverdiene
overhodet, den blir den fattige slekts Betlehemsstjerne som
lar menneskene sove sjeletrygge, den blir Eros som over
vinner refleksjonen men tross et opbud av temmelig sterke
ord får dikteren oss ikke til å dele den trygge livstro han lar
billedet forkynne. Det blir en allegori mere enn et levende
symbol.
Der er heller ikke nogen ekstase over naturdiktene i
«Digte og noveller» av 1916: «Våar» og «Bjærken». Versene
er plastisk avveiet og teknisk fullkomnere enn nogengang før,
men vi tror ikke aldeles, ikke fullt og helt på det møte han
skildrer mellem solen med det hete ørkenhjerte og Nordens
natur med det blyge frostvern om hjertet.
Diktsamlingen «Stjernerne» av 1924 gir inntrykk av at
naturen næsten har holdt op å inspirere ham. Også i denne
bok heter et dikt «Vaarbrytning». Men hør hvor slapt an-
Og regnen skal falde
i menneskeblikke !
Løftes skal alle,
ja ingen i k k e !
det suser av solregn
626

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0634.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free