- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
632

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Dikteren og fantasien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Charles Kent.
Dette dikt ender allikevel i triumf; i tross mot livet feirer
drømmeren kunstens seier. Men der er noget forsert over
denne holdning. Og der er en antydning av usikkerhet i
fellestitelen på de erotiske dikt i boken: De imitatione
amoris, og denne usikkerhet om ektheten av den følelse
som besynges, er det vel også som har gjort diktene til Elja
og Winnymere så utglidende, tåkete og vanskelig tilgjenge
lige. Motivene er de samme som før: kvinnen som ikke
vil finne sig i å være middel for kunstneren («I tugt og ære»,
«Ogsaa du», «Guirlander», «En orkidé») og kunstneren som
reflekterer over sin kjærlighet og prøver å finne en forklaring
på sin evige utilfredsstillelse og en mening i sin tilbøielighet
til å forvandle et livsforhold til poesi («Winnymere», «Venne
raad», «Til Elja», «Da det hændte»).
Men så avsluttes denne gruppe poesier med ett dikt som,
om det ikke er det beste Olaf Bull har skrevet, iallfall
merker sig ut blandt de erotiske dikt fra denne periode :
«Akbar til Fatme». Dette dikts jeg har virkelig fornemmel
sen av å ha nådd noget av det uopnåelige :
Mens de andre ansigt dør, forsvinder,
sammen med en flygtig elskovslyst,
er det du, som midt i sødmen binder,
straaler, viker, uopnaadd og tyst!
Er der søvn i mine dypc sanser,
er mit sind af dunkle sødmer mæt,
og mit hjerte vakler, næsten stanser,
og det kvældes i mig, varmt og træt,
da, da er det bare én av Eder
som med enkel almagt staar imot
ebben af de elskelige glæder,
raset af de lykker, jeg forlot!
For dit favntak minder mig om mulden,
den som renser og som blindt fortærer,
den som mildt og mægtig bryter kulden,
mit besynderlige hjerte bærer!
Her er vi ved et vendepunkt i Olaf Bulls erotiske dikt
ning. Diktets hovedperson er ikke lenger et je g i lyrisk al
mindelighet; og der ligger noget symbolsk i hans individuali-
632

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0640.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free