Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Dikteren og fantasien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent.
Tilsvarende heter det i «Molok», diktet om vagabonden som
diktets j eg finner sovende på en benk i parken ved vintertid:
Se, busken staar med krönen vinterstiv,
og dog er manden under frakkens flor
et helligt krat av aarer og av liv,
som spirer mer end nogen busk paa jord !
Idealet blir en slags vegetativ lykketilstand dikteren
bruker seiv uttrykket «vekstens paradis» (i «Sommerens forlis»
i den tredje diktsamling). Det er karakteristisk at det er
mindre vagabondens nød diktets je g oprøres over, enn den
tankegang som legger ansvaret for enhvers skjebne på en
hvers egne skuldrer. Tanken om en verdensorden med per
sonlig ansvar og en evig normrettferdighet er et paafunn
av selvrettferdige dydshelter, og deres gud er et speilbillede
av dem seiv. Blir bare denne gud hugget ned, skal fredens
og kjærlighetens rike inntre, «vekstens paradis».
I det bittert humoristiske tilbakeblikk i «Stjernerne» som
heter «Vor gyldne ungdom» vender lignelsen tilbake, «nym
ferne, som fulgte os med smil, saa ut i øinene som unge
planter!» Og den gylne ungdoms program var:
Vi vilde dypt og deilig være fri
i lidenskab, i handling og i tanke!
Gi djævelen i normen vilde vi,
og bære alle prygl som maatte vanke!
Nu, da dikteren ikke er ung lenger, ser han jo hvad
det fører til ; men han finner foreløbig ingen annen motset
ning til den banale tilværelse, hvor hverdagsmenneskene «snek
rer op sit liv» og bygger våningshus «i dragestil med svære
nakne glugger» enn flukten inn i skogen til «den gamle,
tunge tempelbryter Pan» ; ja :
heller storme glad og vetløs ind
og fikes op av bitre bjærkeblade
og faa i øiet gyldensommerspind
og kanske faa i fanget en dryade
Men dessverre, det er ikke sommer alltid, og dryaden
er bare en dårlig erstatning for menneskenes samfund. Han
forteller oss nok (i «Vaarbrytning» i samme bok) at bare han
636
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
