Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jesus og jødedommen.
til å eksplodere og skape de alvorligste vanskeligheter både
for ordenens håndhevere og for de okkuperende myndig
heter. Det vilde derfor ikke være mer enn rimelig om lands
høvdingen eller hans underordnede skred inn og lot Jesus
arrestere ; ifølge Johannesevangeliet (18, 3. 12) var en romersk
vaktavdeling med ved anholdelsen.
Likevel er det overveiende sannsynlig at initiativet til
denne innskriden mot Jesus utgikk fra jødisk hold. Det er
en urgammel tradisjon at det var gjennem forræderi Je
sus kom i fiendenes makt. De våget ikke å legge hand på
ham om dagen blandt folkemengden, det gjaldt å få rede på
hans nattlige opholdssted. Så gådefull som forræderhistorien
tér sig for oss, så kan den ikke være uten kjerne, knyttet
som den er til et bestemt navn, Judas Iskariot. Og det er
klart at romerne neppe hadde nogen mulighet for å knytte
forbindelse med nogen av Jesu nærmeste tilhengere. De
hadde gått frem på annen vis. Viktig er det også å legge
merke til at man åpenbart bare har lagt an på å sikre sig
Jesus seiv; hans nærmeste disipler og tilhengere anstrengte
man sig ikke for å få tak i. Det viser jødisk tankegang: Er
mesteren først borte, faller hele bevegelsen sammen. Det er
naturligvis ørkesløst å spekulere over de nærmere detaljer i
denne historie: Har initiativet vært ensidig jødisk, eller er
aksjonen fremgått av felles overlegninger mellem romerske
og jødiske myndigheter? Om jødisk, hvem stod i siste linje
bakom, fariseisk-skriftlærde krefter eller sadduceisk politikk?
Hovedsaken er at Jesu domfellelse og død ikke er tenkbar
slik som tradisjonen er beskaffen uten en kraftig jødisk
medvirken.
Evangelienes skildringer av rettergangen, forhørene for
Rådet og Pilatus efter Lukasevangeliet også for Herodes
Antipas er så fragmentariske og gjennemspunnet av le
gende, at det er umulig å gjøre sig noget klart billede av
hvad som virkelig har gått for sig. Sikkert synes det dog å
være at Jesus er blitt utlevert til Pilatus som oprørsmann
(«Jødenes konge»), noget som i høi grad må skjerpe dommen
over den jødiske rådsøvrighet. Ti at en mann optrådte med
messianske pretensjoner, var efter jødisk rett ingenlunde no
gen forbrydelse. Rådets optreden mot Jesus må derfor be
dømmes som grovt forræderi mot en landsmann, enten det
641
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
