Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridrichsen.
øse egenheter og bl. a. nedla uhyre summer i den prakt
fulle tempelbygning i Jerusalem, måtte han kjempe med sta
dige oprør, ikke minst i Galilea. Og dette i forbindelse med
hans ulykkelige familieforhold kastet dype skygger over hans
regjeringstid. Ved hans død (4 f. Kr.) feiret folkehatet or
gier, og det vrengebillede som levde efter ham i den jødi
ske bevissthet, har vi en tro kopi av i den for all historisk
sannhet blottede forlelling om barnemordet i Betlehem (Mat
teus evangelium kap. 2).
Augustus vilde, tross jødenes innstendige bønn om å
komme umiddelbart under romersk styre, prøve å holde det
herodeiske dynasti oppe, utvilsomt et vidnesbyrd om hans
opriktige aktelse for den avdøde konges fortjenester. Men
det lyktes bare delvis. Herodes’ sønn Arkelaus, som blev
etnark i Judea og Samaria, viste sig snart umulig, bl a. kvit
terte han for sine undersåtters agitasjon mot ham i Rom i
anledning av suksesjonen med å nedsable 3000 av dem i
Jerusalem. Han blev snart fjernet, og hans område kom
under en keiserlig prokurator av ridderstanden, som residerte
i Cesarea ved havet. Bedre gikk det med Herodes’ to andre
sønner, Herodes Antipas og Filippos, av hvilke den første
fikk Galilea og Transjordania. Herodes Antipas var altså
Jesu landsherre, hans titel var tetrark, fjerdingsfyrste, ikke
«konge», som han kalles i evangeliet (Mark. 6, 13) i overens
stemmelse med folkets naive opfatning av herskeren.
Fyrsten har ikke fått noget særlig lysende skudsmål av
historien. Hemmet som han var på alle kanter av romersk
kontroll, hadde han ikke annet å gjøre og hadde heller
ikke andre interesser enn å stå sig godt med Rom, holde
alle tilløp til uroligheter nede hos sine undersåtter, samt
drive hellenistisk «kulturpolitikk» og skaffe midler til den der
med følgende luksus. Populær var han følgelig ikke, så me
get mer som motviljen mot faren også hang ved ham, og
han eide ingen forsonende personlige egenskaper. De ved
hoffene vanlige ekteskapsskandaler manglet heller ikke i Ti
berias, og folket fikk bøte for det i de dermed følgende kri
gerske forviklinger. Men han kan takke Herodias for at han
fikk et bedre rykte enn han fortjente, idet folkeopinionen
skrev hans verste bedrifter på fyrstinnens regning (Mark. 6,
17 fig.).
644
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
