- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
645

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jesus og jødedommen.
Det fantes dog også dem blandt hans undersåtter, som
billiget og støttet hans lojalitet mot romerne og strenge inn
skriden mot all politisk uro i Galilea, «Herodianerne» som
de kalles i evangeliene. Det må ha vært slike som hadde
materielle interesser å overvake, og som derfor fremfor alt
ønsket ro og orden i landet. De hadde oplevd det vold
somme oprør som brøt ut i Galilea under Quirinius, da Ju
dea blev skattlagt ved overgangen til romersk administrasjon,
og den blodige straff romerne den gang tok, da blandt annet
det folkerike Sepforis straks nord for Nasaret blev stormet
efter en langvarig beleiring og befolkningen nedsablet, en
gru som den dengang 10-årige Jesus sikkert har vært vidne
til på ganske nært hold; og slike begivenheter vilde de nødig
ha op igjen. Men disse «Herodianere» var nok bare et fåtall.
Den store befolkning var oprørsk sinnet, fylt av messianske
drømmer, som gang på gang ledet til de mest utsiktsløse
reisninger. Visstnok var nettop Jesu tid, årene efter skatte
oprøret (6 e. Kr.), i det ytre fredelig; men det var fullt liv i
vulkanen, og få år eiter Jesu død begynte den rekke av ut
brudd som i løpet av en mannsalder førte til katastrofen i
året 70.
I Jerusalem og Judea var stillingen noget anderledes enn
i Galilea, ute i provinsen. Her stod romerne i direkte kon
takt med jødene, hvilket naturligvis betydde en fare, for så
vidt som de romerske officerer og funksjonærer, fremfor alt
prokuratoren, ikke alltid hadde viljen og evnen til å ta hen
syn til jødenes religiøse følelser og særegenheter. Pontius
Pilatus (26—36) forsyndet sig ofte grovt i denne henseende,
mindre av ondsinnethet og overmot enn av uforstand og
lunefullhet. Men på den annen side var de stabiliserende
krefter sterkere enn i Galilea. I Jerusalem fantes de eneste
virkelige politikere blandt jødene om man ikke regner
med de fåtallige og rett innflytelsesløse «Herodianere» nem
lig det høiere presteskap ved templet og de rike kjøpmanns
familier, begge grupper innbyrdes nær forbundne ved gjen
sidige sympatier og felles interesser. I kraft av sin embeds
messige og sociale stilling og i nærmeste berøring med romerne,
utviklet disse kretser et fullstendig nøkternt syn på forholdene,
og satte alle sine bestrebelser inn på å utjevne konflikter,
645

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0653.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free