- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
646

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anton Fridrichsen.
dempe opstående uro på begge sider, fjerne alle irritasjons
momenter.
Men just i Palestina hadde en slik politikk sine sterke
grenser i folkestemningen, som var utpreget religiøs. Sad
duceernes opportunisme, deres likegyldighet for det som var
hovedsaken for folket, berøvet dem all dyperegående inn
flytelse på den almene stemning og tankegang og gjorde
dem til stadig gjenstand for besk kritikk fra strengt jødisk
hold. Deres avmakt ien alvorlig krise viste sig klart under
krigen i 60-årene. Deres kritikere og de som hadde folket i
sin hand, var de lovlærde rabbinere og de lovstrenge
fariseere, vokterne av jødenes store helligdom, større enn
templet: Mose lov. De nød en übegrenset anseelse i folket,
og de skriftlærdes lovtolkninger var übetinget autoritet for
menigmann. Disse kretsers politiske holdning led imidlertid
av en indre svakhet som tydelig viser jødedommens irrasjo
nale karakter. De hadde gått i spissen under frihetskampene
mot syrerne, men med like stor fanatisme hadde de siden
bekjempet de hasmoneiske fyrster og siden Herodes. Det
eneste styre de anerkjente, var teokratiet, den rene, hellige,
jødekirke, ethvert annet nasjonalt styre var illegitimt. Der
for foretrakk de romersk overhøihet, når bare religionsøvel
sen var fri og de religiøse særegenheter blev respektert. Med
sin høiere dannelse og sine rummeligere livsvilkår var de
også til en viss grad interessert i status quo; de forstod
hvor liten utsikten var til å utrette noget mot romerne.
Det sier sig seiv at denne holdning i virkeligheten var
svak. Så snart romerne kom til å utfordre den jødiske selv
bevissthet, kjente teologene sig forpliktet til å gå i spissen
med de skarpeste protester. På den annen side var de redde
for at konflikten skulde, bli for alvorlig. Følgen var at da
situasjonen tilspisset sig for alvor, gled førerskapet ut av
deres hender og gikk over til ytterlighetsmennene, s elo t e n e,
som hadde sin basis i Galilea. Men ennu på Jesu tid var
fariseerne og de skriftlærde de mektigste i landet. De rela
tivt rolige tider tillot dem å samle sig om sine religiøse op
gaver: å holde det utvalgte folk under lovens tukt. De
førte et strengt opsyn og passet fremfor alt på at ingen fikk
gjøre sig gjeldende, som ikke gikk i de tradisjonelle baner,
kirketukten overvåkedes med den største nidkjærhet.
646

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0654.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free