Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridrichsen.
blandt dere, han skal være eders tjener, og den som vil være
den første blandt dere, han skal være alles træl.» Det er
den religiøse motsetning til Sepforis som taler ut av disse
ord; og det religiøse var det eneste synspunkt som betød
noget for Jesus.
Rom var ikke noget umiddelbart aktuelt emne i Galilea,
om enn selotismen alltid ulmet i sinnene. Keiseren var et
nokså fjernt og tåket begrep for de fleste; mynt med romersk
preg var ikke i almindelig bruk deroppe. Hvad Jesus tenkte
om keiseren og Rom, vét vi ikke av uttrykkelige utsagn ; men
vi kan regne ut at verdensmakten må ha stått for ham i
lyset av profetien, spesielt av Danielsboken, som på én
gang Guds demoniske motstander og redskapet til å utføre
hans straffedømmer, nu seiv stående umiddelbart foran
sin egen dom og undergang sammen med hele den gamle
verden. Men ikke før kom Jesus til Jerusalem, hvor romer
veldet hver dag såret øiet med synlige symboler, og hvor
derfor det storpolitiske problem alltid brente, så møttes han
straks med det lurende falske spørsmål: «Er det lovlig eller
ulovlig å svare skatt til keiseren?» I formen skiller dette
spørsmål sig ikke fra alle de tvistemål som stadig blev fore
lagt de skriftlærde til avgjørelse. Men i realiteten rummet
interpellasjonen hele den fare som lå i den palestinensisk
jødiske situasjon, det var en listig utlagt snare. Jesus svarer
på list med klokskap. Han ber om åfåse en mynt, og de viser
ham en denar. «Hvis billede og innskrift er dette?» «Keiserens.»
«Så gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!»
Svaret er holdt i så almindelige ordelag, at det er umulig
å få ram på Jesus; han sier jo bare «suum cuique», og
överlåter til hver enkelt å avgjøre hvad som er den enes og
hvad den andres. Men denne übestemte almindelighet
rummer en odd, som gjør at Jesu svar blir noget mere’
enn et dialektisk knep. Når interpellanten har tatt frem en
mynt med keiserens billede, og Jesus har latt ham uttrykke
lig erkjenne dette, da kan motparten ikke undgå å merke
brodden i svaret: Gi da keiseren hvad keiserens er, d. v. s.
bruker I keiserens penger i handel og vandel, så får I også
betale den avgift han krever! Den indre selvmotsigelse ide
ledende kretsers stilling til Rom er dermed übarmhjertig av
sløret. Tillegget: «—og Gud hvad Guds er» bøier ironien
648
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
