Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jesus og" jødedommen.
Den rike! bonde er et skremmende eksempel på verdslighet
for alle som liter på gods og gull, eller drømmer om et liv
i sorgløs nydelse. Og den rike mann som dyrket livsgleden
mens Lasarus i sin usseldom lå utenfor hans port, skal ikke
figurere i en social agitasjon, men skal advare både rik og
fattig mot å sette rikdom like med lykke: bortom døden kan
det være at rollene blir fullstendig ombyttet. Det vilde være
å misforstå lignelsen om man derav vilde utlede et dogme
om at den rike går fortapt og den fattige blir salig. Mora
len er: Respice finem ! Tenk på hvordan det skal gå til
slutt !
Med dette rent religiøse syn på rikdom og fattigdom
stemmer det at Jesus viste fullkommen fordomsfrihet også
mot de velstående mennesker som han kom i personlig be
røring med. Han tar imot innbydelser til dem og deltar i
deres selskapelighet. Sociale ressentiments lå fjernt fra hans
ånd, like lite som han lot sig imponere av nogen verdslig
glans. Fattig og rik var like gode for ham, når han bare
fant dette spørsmål levende og vakent: «Hvad skal jeg gjøre
for å arve evig liv?»
Et rikt ungt menneske gjorde ham engang dette spørs
mål, og Jesus konstaterte da først at han var en mann som
tok sine religiøse plikter alvorlig. «Men ett mangler ennu:
Gå å seig hvad du eier og gi til de fattige; da skal du få en
skatt i himlen. Kom så og følg mig!» Hvor rent religiøst
individualistisk Jesus tenker, kommer klart frem i denne
episode: Han vil ha dette samvittighets- og hjertemenneske
med i sin disippelkrets, med blandt Gudsrikets nærmeste
banebrytere: Kom og følg mig! Det var dette som ennu
manglet ham. At han da gikk fra sin jordiske eiendom og
delte den ut til de nødlidende, var under dette synspunkt
bare den enkle konsekvens av det store og salige skritt, å
slutte sig til Mesteren. Her er hverken nogen prinsipiell inn
stilling mot rikdom eller noget program for å forbedre de
sociale tilstande: Å gi til de fattige er den primitive reli
giøse handlemåte, som er eldre enn alle begreper om en so
cial utjevning eller reform.
Nogen sådanne tanker fantes da heller ikke i den pale
stinensiske jødedom på den tid. Mennesket tok sin skjebne
av Guds hand ; velstand var en velsignelse, fattigdom en for-
653
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
