Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jesus og jødedommen.
økonomiske nød omsatte sig følgelig i messiansk revolu
sjonisme.
Jesus gjorde ingen ting for å rive sine landsmenn og
standsfeller ut av denne religiøse konservatisme og dogma
tiske revolusjonstankegang og løfte dem op til social selv
bevissthet og målbevissthet. Han hadde helt andre mål for
øie, mål som ikke tillot opkomsten av nogen social reform
tanke. Vel vendte han sig med sitt budskap til folket, det
foraktede, og førte en skarp polemikk mot dets ledere; men
det var ikke fordi han tok de fattiges parti mot de rike, men
fordi han på Gudsrikets vegner stillet sig på de «små»s side
mot de «store». Op mot det åndelige hovmot, selvsikker
heten, korrektheten, satte han ydmykheten overfor
Gud som den ene rette betingelse for å gå inn i Riket. Han
stillet sig altså i rak motsetning til den åndsretning som så
med forakt ned på den store, ulærde masse. På denne bak
grunn må vi fatte meningen i hans rop: «Salige er de fat
tige!» Den religiøse vurdering av menneskene som her kom
mer til orde, er aldeles den samme som i et annet utsagn:
«Jeg priser dig Fader, himlens og jordens skaper, at du har
skjult dette for vise og forstandige, og åpenbaret det for
umyndige!» Det er i denne religiøse omvurdering av verdi
ene at Jesus er revolusjonær, og ikke i noget annet. Han
stod radikalt kritisk til den offisielt gjeldende fromhetstype,
den som representertes av de skriftlærde og fariseerne : «Om
eders rettferdighet ikke er likere enn de skriftlærdes og fari
seernes, skal dere ingenlunde komme inn i Himmelriket.»
På denne linje ligger lignelsen om fariseeren og tolleren i
templet, ordet om at tollere og skjøger skal gå før farise
erne inn i Himmelriket, om at det gjelder å ta imot Him
melriket som et lite barn.
Ganske særlig betegnende og interessant er Jesu hold
ning til dem som kalles «tollere og syndere». Det fortelies
oftere at han til de frommes store förargelse «satt til bords»
med disse mennesker, og han gjengir seiv motstandernes
dom om ham så: «En fråtser og drikkebror, venn med
tollere og syndere.» Jesu fordomsfrihet og mot til å trosse
opinionen, hans selvstendighet i bedømmelsen av personer
og forhold, springer kanskje aller klarest frem i disse drag
av overleveringen. De personer som det her gjelder, hadde
655
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
