Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Ording: Thermidor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Thermidor.
må betales og bli i byene. De må skaffes våben, ophisses,
oplyses, deres republikanske begeistring må stimuleres med
alle midler.» Men folket led under en fryktelig dyrtid,
inflasjonen, krigen, borgerkrigen truet håndverkerne og arbei
derne i de store byer med hungersnød. Sansculottene i Paris
krevet at regjeringen skaffet varer og stanset prisstigningen,
og de krevet utlösning for sitt hat mot forræderne og opkjø
perne som de gav skylden for alle landets ulykker. Velferds
komiteen hadde intet valg. Den kunde ikke seire uten sans
culottenes hjelp, og den kunde bare binde dem til sig ved
en radikal social politikk. Under press av massene i Paris
gjennemfører den en rekke økonomiske tvangslover, hvorav
loven om maksimalpriser er den viktigste, og setter ved en
høitidelig beslutning «terroren på dagsordenen».
Velferdskomiteens diktatur var imidlertid ikke et despo
tisk militærdiktatur. Dens maktstilling berodde i første rekke
på dens moralske autoritet blandt de revolusjonære seiv, og
den måtte føre stadig løpende kamp for å beholde kontrol
len over de revolusjonære organer. Fra venstre angrep de
«ultrarevolusjonære» de såkalte «hebertister», som hadde ad
skillig innflytelse i revolusjonskomiteene og de «folkelige
selskaper> i Paris. Fra høire angrep de nye moderate hvis
første mann var Danton. Omkring nyttår 1794 seiret imid
lertid revolusjonstroppene ved fronten og i Vendée, og de
siste oprørske byer blev slått ned. Velferdskomiteen følte
sig sterk nok til å ta offensiven mot begge fløier på én gang.
Både Danton og Hébert døde på skafottet, og i slutten av
april var enhver opposisjon mot velferdskomiteen knust.
Mange ventet nu at Robespierre vilde «avslutte revolusjo
nen», avvikle de økonomiske tvangsforanstaltninger og terro
ren og slutte fred.
Men Robespierre og hans venner ansa det ikke tilstrek
kelig at feudalismen var avskaffet og at den ytre fiende var
slått tilbake. Gjennem alle de bitre indre kamper hadde de
bevart en brennende, næsten religiøs tro på det nye samfund
som skulde skape «den almindelige lykke». De vilde grunn
legge den demokratiske republikk, bygget på de naturlige
menneskerettigheter og «dyden» «den dyd som ikke er
annet enn kjærlighet til fedrelandet og lovene». Gironden
som hadde representert de store handelsbyer og det liberale
661
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
