Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Ording: Thermidor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arne Ording.
fiender. I sin store tale i konventet den Bde thermidor kre
ver han at regjeringskomiteene blir reorganisert og at nasjo
nalkonventet blir renset for de korrupte intriganter som «be
trakter revolusjonen som et bytte». Men under de voldsomme
debatter den Bde og 9de thermidor viste det sig at Robes
pierre hadde mistet makten over den forsamling hvis übe
stridte fører han hadde vært. De «råtne» som kjempet for
sitt liv, går i spissen, og «sumpen» yder dem sin passive støtte.
Den 9de thermidor kommer Robespierre ikke til orde. Han
og hans nærmeste venner arresteres, kommunens opstand
løper ut i sandet, og jakobinernes elite dør på skafottet.
Robespierres fall betyr at inflasjonen får fritt løp. «Revolu
sjonsgulasjen», de nye rike, dominerer Paris, og «la jeunesse
dorée» driver klappjakt på jakobinerne. Parvenyaktig luksus
står overfor skrikende nød. Teresa Cabarrus slipper ut av
fengslet og blir «Notre Dame de Thermidor» det strålende
midtpunkt for selskapslivet og den politiske korrupsjon.
«Vé den som faller efter å ha fått alle til å skjelve,»
sier Louis Blanc. Alle «anstendige folk» ser nu tilbake
til jakobinerdiktaturet som en ond drøm, og Robespierres
navn blir symbolet på denne fryktelige tid. Og de tid
ligere terrorister, som nu er truet av den hvite terror, for
søker å redde sitt hode ved å skyte skyiden for alle tidens
ulykker over på sin falne fører. Således dannet det sig
allerede i månedene efter 9de thermidor et fantasibillede av
Robespierre som de fleste senere historikere har godtatt.
Robespierre er en smålig pedant og en stivbenet doktrinær,
og samtidig personlig feig, misundelig og sykelig ærgjerrig.
Han var riktignok samtidig det store ideal for de første so
cialister fra Babeuf til Louis Blanc, men denne retning tapte
sin innflytelse både i politikken og i historieskrivningen efter
1848. I alle radikale kretser blev først Michelet og senere
Aulard 4de anerkjente autoriteter. De var begge først og fremst
republikanere og antiklerikale og tilgav aldri Robespierre hans
forsiktige religiøse politikk. Seiv socialisten Jaurés står på
dette punkt under innflytelse av Aulard, seiv om han også
har en uklar förståelse av Robespierres sociale idéer. Senere
har man fått den «robespierristiske» skole under ledelse av
Mathiez for hvem Robespierre er revolusjonens eneste store
statsmann.
668
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
