Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Den moderne pressen som historisk kilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
Edv. Bull.
visning man må regne, om man vil bruke en avis som »levning»,
som uttryk for bestemte kulturtilstanner eller kulturforhold.
Men endda långt værre blir stillingen for den, som vil
bruke pressen som »efterretning», som beretning om faktiske
begivenheter. Her blir usikkerhetsmomentene endnu långt
flere, fordi (let er så vanskelig både å efterspore avisens
kil-der og den maten den bruker sine kilder på.
En enkelt viktig gruppe av kilder er det i regelen lett
å få tak på — de store telegrambyråer. Noget fors0k på å
utrede i enkeltheter disse store nyhetsleverandorernes
virk-somhet og utvikling er egentlig aldrig gjort, og er sikkert
vanskelig å gjore, For de små landenes vedkommende kommer
dertil den vanskelighet at deres telegrambyråer er så
overor-dentlig sterkt avhengige av de store byråene, men at de enkelte
utslagene av denne avhengigheten sjelden lar sig efterspore.
Hvad »Norsk Telegrambyrå» angår — stiftet 1864 — så
var det frem til 1918 et privat foretagende, men gik i dette
år över til å bli et aktieselskap, eiet utelukkende av norske
aviser. Da det her er tale om aviser av de forskjelligste
politiske partier, gir det nye eierforholdet i nogen grad en
garanti for politisk upartiskhet i utvalget og utformningen av
det stoffet som kommer fra Norge selv.
For de utenlandske telegrammer derimot er Norsk
Telegrambyrå helt avhengig av de fremmede byråene som det
står i förbindelse med — direkte er dette byråene i London,
Paris, Berlin, Köbenhavn, Stockholm og Helsingfors,
indi-rekte (via disse seks) også de andre telegrambyråene i
verden — og disses uavhengighet er av meget uensartet
karakter. Eksempelvis kan det nevnes at under Verdenskrigen var
telegrambyråene i de krigforende land praktisk tält å
be-trakte som rene statsorganer. Men også under fredelige
for-hold 0ver statsmakten, kanskje særlig i stormaktene, en ganske
effektiv innflytelse på, hvad telegrambyråene sender ut.
Bortset fra telegrambyråene, som altså krever sin egen
undersokelse \ er det felles for alle aviser at de i slorst mulig
1 Det samme er også tilfellet med de mindre og mere spesielle
telegrambyråer og pressebyråer som sogner enten til bestemte politiske partier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
